Formuesskatten bør bort
Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles.
Publisert: 30. april 2014
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
I et innlegg 23.4. påstår LOs sjeføkonom, Stein Reegård, at Civita har argumentert for at skatteinntektene vil øke dersom formuesskatten avvikles. Det er ikke riktig.
Ingen vet hva de langsiktige skattevirkningene av å fjerne formuesskatten vil være. I det siste notatet Civita har utgitt om formuesskatt, som Reegård viser til, står det at en avvikling av formuesskatten på kort sikt vil «gi en reduksjon i skatteinntektene», og at de langsiktige provenyvirkningene er ukjente, siden det ikke eksisterer noen kvalifiserte analyser som sier noe eksakt om dette. Det man vet, er at dynamiske virkninger, det vil si vekst i skatteinntekter på andre områder, vil kompensere for deler av inntektsbortfallet.
Både LO og NHO har etterlyst økt kunnskap om de økonomiske virkningene av formuesskatten på norsk økonomi, men Stoltenberg II-regjeringen ønsket ikke å bidra med slik kunnskap.
Da Civita i 2011 fremla et forslag til skattereform, ble det lagt til grunn at en fjerning av formuesskatten ville gi et netto provenytap på ti mrd. kroner, noe som tilsvarte en dynamisk inndekningsandel på under 1/3. Det er imidlertid grunn til å tro at de dynamiske virkninger ved en reduksjon i kapitalbeskatningen ligger høyere enn dette. I Storbritannia er man i ferd med å redusere selskapsskatten. Det britiske finansdepartementet har i den forbindelse anslått at dynamiske virkninger over tid vil dekke inn mellom 45 og 60 prosent av den direkte inntektsreduksjonen av å redusere selskapsskatten. Skulle disse beregningene være relevante også for en avvikling av formuesskatten i Norge, antyder det et langsiktig inntektsbortfall på rundt 6-8 mrd. kroner.
En slik moderat skattereduksjon er ingen trussel mot velferdsstaten. Reduksjonen er mindre enn de skattereduksjonene Stoltenberg I-regjeringen foreslo for 2002.
En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles.
Innlegget er på trykk i Dagbladet 30.4.14.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
Den vonde historien om norsk formuesskatt
