Økonomisk politikk
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Fingrene unna rentefatet
Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Vi trenger en plan for avvenning, ikke en plan for gjenreisning
Det trengs en plan for å avvenne økonomien fra å leve på statlige støtteordninger. Det er like viktig med tverrpolitisk samarbeid om avvenningskuren som det nå er om medisineringen, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
På sitt beste har Ap ført bedre høyrepolitikk enn Høyre
Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten i Morgenbladet: "Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden."
Økonomisk politikkReformerØkonomi og velferd
Alle skal få Korona og penger
Mangelen på prioriteringer ser ut til å skape en egen raushetslogikk, som smitter nesten like fort som Korona, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Koronakrisens økonomiske sjokk gjør at riktig faseforståelse nå er avgjørende
For å unngå en vanskelig håndterbar økonomisk krise bør politiske tiltak respektere faseskillene mellom stabilisering, normalisering og stimulering, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hvordan sikre norsk næringsliv
Koronakrisen tilsier kraftige offentlige tiltak, men å gå tilbake til mer planøkonomi er ingen god løsning. Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Økonomisk politikkNæringslivØkonomiske systemerNæringspolitikk
Møllersen skyter til side for målet i systemdebatten
"I sin artikkel introduserer ikke Joakim Møllersen noe nytt økonomisk system, men kun et ønske om en «ny» organisasjonsform."
Økonomiske systemer
Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hva er mest skremmende?
«Fremover kan myndighetene vanskelig lå være å foreta kost/nytte-vurderinger, dimensjonere tiltakene etter alvorlighetsgraden og være åpne om hvilke alternative scenarier de ser for seg», skriver Steinar Juel i VG.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hvor skal alle krisepengene komme fra?
De økonomiske tiltakene mot korona må være langvarige, men handlingsrommet finnes for de landene som vil. I flere land kan det raskt bli aktuelt å ty til seddelpressen, skriver Haakon Riekeles i Minerva.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferd
Når flatere smittekurve lager bratt ledighetskurve
Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres mangler i det meste av den offentlige debatten.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Miljøorganisasjonen Spire flørter med det autoritære
«At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med», skriver Steinar Juel.
DemokratiØkonomiske systemerKlima og miljø
Hva betyr det å kreve et nytt økonomisk system?
"Den nye rapporten som kritiserer dagens økonomiske system, viker unna alle vanskelige spørsmål, og legger til grunn en antiliberal forståelse av politikk og demokrati."
Økonomiske systemer
Store fordeler med markedsøkonomi
De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Harald Eia er for markedsvennlig for venstresiden
Problemet med Aalborgs fortelling er at hun utelater vesentlige deler av årsaken til den norske modellens suksess. Lars Kolbeinstveit svarer i Vårt Land.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdDen nordiske modellen
Sosialismens grunnleggende økonomiske problem feirer 100 år
I 1920 publiserte økonomen Ludwig von Mises en artikkel som sådde tvil om sosialistenes populære løfter om en høyere levestandard for det brede lag av folket.
Politisk filosofiSosialisme og sosialdemokratiØkonomiske systemer
Harald Eia overser kystkulturen
Uavhengighet er den røde tråden i alt fra strilekrigen i 1765 til bompengemotstanden i 2019. Kystkulturen er minst like viktig for denne verdien som velferdsstaten, skriver Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen
Hvem er de ekte verdiskaperne?
«Det marxister aldri har greid å forklare, eller vist i virkeligheten, er hvordan man kan få etablert og utviklet bedrifter uten at noen stiller opp med kapital. Systemer hvor bare staten var eier har brutt sammen.» Steinar Juel i Dagbladet.
Offentlig eierskapØkonomisk politikkØkonomiske systemer
Også forbrukerne er i omstilling
«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkHandelØkonomi og velferd
O jul med din glede…
Utad fremstår vi nordmenn lykkelige, med en høy leve- og livsstandard. Hvorfor er det da så mange innad som ser et land og et folk i dyp krise?
Økonomi og velferdDen nordiske modellen
Hva er en politisk suksess?
Reformer
Kan penger vokse på trær?
Rødt ønsker “et nasjonalt forbud mot profitt i velferden», og definerer velferden som “alt fra sykehjem, asylmottak og barnehager til renovasjon, renhold og vaktmestertjenester”. Hvis dette blir resultatet av forhandlinger på rødgrønn side etter valget i 2021, får vi, for velferdsstatens skyld, håpe at penger kan vokse på trær. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Markedskritikk til skade for klimaet
Thomas Hylland Eriksen skrev i en kronikk i helgen at det er på tide å legge kapitalismen bak seg, og at vi trenger nye samfunnsmodeller. Alt for å løse klimakrisen. Det er ingen god idé, svarer Lars Kolbeinstveit i Aftenposten meninger:
Økonomiske systemerKlima og miljø
Når klimatankene blir for store og klimapolitikken for liten produseres det fremtidspessimisme
Thomas Hylland Eriksen mener vi trenger en ny samfunnsmodell. Selv har han ingen konkrete og troverdige løsningsforslag, men derimot et sterkt ønske om en alternativ fremskrittstro. Denne kombinasjonen er problematisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomiske systemerKlima og miljø
Finnes det partier som tør å programfeste upopulære reformer?
Det er tid for å lobbe. Og for å holde igjen. Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkReformerØkonomi og velferd
Ja, vi gjør ting sammen i et samfunn, men det er uklokt å sløse
"Jeg har ikke foreslått at Nord-Norge skal betale for en eventuell Nord-Norgebane selv. Det jeg foreslo var å skrinlegge ideen om å bygge den."
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
Einar Gerhardsen og veien videre for Ap
"Jeg har til gode å se overbevisende argumenter for at løsningen er mer planøkonomi og sosialisme, slik Gerhardsen sto for på 1950-tallet." Kristin Clemet svarer i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Feil av Skjalg Fjellheim
Det jeg skrev i Dagens Næringsliv er at Nord-Norgebanen ikke bør forlenges, fordi kostnadene er svært høye og nytten svært liten.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
Det meste er bedre i dag enn det var før
"Vi er mer velstående. Vi får bedre utdanning, og vi har likere muligheter. Vi kan leve friere og mer selvstendige liv. Vi har en velferdsstat som i langt større grad enn før tar vare på oss hvis og når vi trenger det."
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
På tide å ta tak i det glemte fondet
"Et statlig fond med uklar tilknytning til statens finanser for øvrig utgjør en finanspolitisk risiko. Noen kan komme til å forsøke å bruke det til noe det aldri har vært meningen at det skal brukes til."
Økonomi og velferdFinanspolitikk
BA har misforstått
"Det vil helt sikkert gi høyere nytte heller å bruke penger på å ruste opp veier og annen infrastruktur i nord."
Økonomisk politikkOffentlige utgifter
Om ufisk og østlendinger
"Å argumentere for at skattepengene ikke bør brukes slik, enten det er i nord eller sør, men må forvaltes med respekt for de som har tjent dem, har jeg vanskelig for å se kan være konfliktskapende eller polariserende."
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Velferd: Problematisk og løsningsorientert
"Pragmatismen har preget alle de nordiske land, og den har kommet til uttrykk på ulike måter", skriver Kristin Clemet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenDen nordiske modellen
Hva ville Gerhardsen gjort?
Så hva ville Gerhardsen gjort, hvis han levde i dag og skulle møte dagens utfordringer? Slik vi må forstå Kristjánsson, Moxnes og Marsdal, ville Gerhardsen ha innført en radikal form for sosialisme og planøkonomi – altså noe som til forveksling ligner på Rødts program. Er det noen andre som tror på det? Jeg tror ikke det, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Når andre betaler
«Konklusjonen i utredningen fra Jernbanedirektoratet er så klar at den burde fått ethvert parti til å skrinlegge ideen om en forlengelse av jernbanen i nord». Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Offentlige utgifterØkonomi og velferd