Økonomisk politikk
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Fravær av økonomisk vekst vil svekke grunnlaget for positive fremtidsutsikter og stimulere til mer radikal politisk polarisering og handlingslammelse.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
It’s the economy, stupid!
Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
publikasjoner
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
tema
Underkategorier
Mer innen Økonomisk politikk
Feil, Mood
"Vi har nemlig ingenting imot å diskutere de problemstillingene Mood og andre tar opp i det nevnte oppropet."
Økonomiske systemer
Statsdrilling på norsk
Den store skattepakken til oljenæringen viser tegn til at den detaljinngripende korporative staten kan komme tilbake som nissen på lasset.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSelskapsskattFinanspolitikk
Det er produktivitetsveksten vi lever av
All aktivitet, både i privat og offentlig sektor, bidrar med verdiskaping. Det viktige er imidlertid hvor mye verdiskaping vi får ut av den tiden vi jobber. Det avgjøres av produktivitetsveksten, skriver Kristin Clemet i sitt svar til Nordlys-kommentator Oddvar Nygård.
Økonomi og velferdDen nordiske modellenNæringspolitikk
Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor
Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Liberalisme og demokrati
"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."
LiberalismeØkonomiske systemer
Det er forskjell på privat og offentlig sektor
I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Det er avgjørende forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet
Det offentlige utgjør nær 60 prosent av fastlandsøkonomien, og koronakrisen bør ikke gjøre den varig høyere. Et marked og en bevilgning virker svært ulikt på produktiviteten.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Fordelen med en god krise
"De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først", skriver Torstein Ulserød.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hva skjer med forbruket etter koronakrisen?
"Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt."
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Hva skjer med velferdsstatens bærekraft og finanspolitikken etter koronakrisen?
"Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned."
Økonomisk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Rød eller blå, hva så?
En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.
Økonomisk politikkReformer
Hva skjer med kapitalismen etter koronakrisen?
Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Hva skjer med økonomien etter koronakrisen?
"Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet."
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Koronakrisen har gjort oss fattigere – vi må prioritere hardere
Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Hovedpoengene i «Reaganomics»
"Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse."
Økonomisk politikkInternasjonaltØkonomi og velferd
Fortsatt fri
For Civita er ikke «friest mulig marked» en talemåte som gir så mye mening. En velfungerende markedsøkonomi er et resultat av god politikk – en politikk som neppe lar seg utforme i samfunn som ikke er sterke liberale demokratier.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Hvordan vil fremtiden bli nå?
Se video fra Civitafrokost med Jan Tore Sanner, Eirik Newth og Jørn Rattsø.
VelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
En kontekst for alt, Braanen
I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt, og vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid, skriver Aslak Versto Storsletten i sitt svar i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
En ny normal, eller tilbake til den gamle?
Det er ikke tidspunktet for å begynne å bygge om en båt når vannet fosser inn, og den holder på å synke. Oppgaven er da å tette hull og stabilisere skuta. Når situasjonen er stabilisert, er tiden inne for ytterligere tiltak for å vri markedsøkonomien i mer grønn retning.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Rødglødende seddelpresser
"Til mange tradisjonelle økonomers store frustrasjon har en perifer retning innen økonomifaget kalt Modern Monetary Theory (forkortet til MMT), fått stadig mer oppmerksomhet." Haakon Riekeles i Morgenbladet.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Jens og Gro – de to reformatorene
I dag blir flere av reformene til Brundtland og Stoltenberg kritisert. Særlig fra reaksjonære stemmer ytterst til venstre. Men de to reformpolitikerne skjønte at penger ikke vokser på trær, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.
Økonomisk politikkReformerØkonomi og velferd
Reagan og staten
"Odd E. Rambøl påstår i Aftenposten at jeg leverer myter om Reagan, for så å bekrefte poenget mitt."
Økonomisk politikkUSAØkonomi og velferd
I sneglefart mot arbeiderkollektivet
"Med historien som guide er det heller ikke dristig å spå at omfattende forsøk på å erstatte privateide bedrifter med arbeiderkollektiv vil ende i en ny økonomisk og politisk tragedie, med kjennetegn som peker i stikk motsatt retning av de forespeilede."
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Vi trenger en plan for avvenning, ikke en plan for gjenreisning
Det trengs en plan for å avvenne økonomien fra å leve på statlige støtteordninger. Det er like viktig med tverrpolitisk samarbeid om avvenningskuren som det nå er om medisineringen, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
På sitt beste har Ap ført bedre høyrepolitikk enn Høyre
Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten i Morgenbladet: "Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden."
Økonomisk politikkReformerØkonomi og velferd
Alle skal få Korona og penger
Mangelen på prioriteringer ser ut til å skape en egen raushetslogikk, som smitter nesten like fort som Korona, skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Koronakrisens økonomiske sjokk gjør at riktig faseforståelse nå er avgjørende
For å unngå en vanskelig håndterbar økonomisk krise bør politiske tiltak respektere faseskillene mellom stabilisering, normalisering og stimulering, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hvordan sikre norsk næringsliv
Koronakrisen tilsier kraftige offentlige tiltak, men å gå tilbake til mer planøkonomi er ingen god løsning. Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Økonomisk politikkNæringslivØkonomiske systemerNæringspolitikk
Møllersen skyter til side for målet i systemdebatten
"I sin artikkel introduserer ikke Joakim Møllersen noe nytt økonomisk system, men kun et ønske om en «ny» organisasjonsform."
Økonomiske systemer
Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hva er mest skremmende?
«Fremover kan myndighetene vanskelig lå være å foreta kost/nytte-vurderinger, dimensjonere tiltakene etter alvorlighetsgraden og være åpne om hvilke alternative scenarier de ser for seg», skriver Steinar Juel i VG.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hvor skal alle krisepengene komme fra?
De økonomiske tiltakene mot korona må være langvarige, men handlingsrommet finnes for de landene som vil. I flere land kan det raskt bli aktuelt å ty til seddelpressen, skriver Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Når flatere smittekurve lager bratt ledighetskurve
Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres mangler i det meste av den offentlige debatten.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Miljøorganisasjonen Spire flørter med det autoritære
«At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med», skriver Steinar Juel.
DemokratiØkonomiske systemerKlima og miljø