Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Vi trenger en plan for avvenning, ikke en plan for gjenreisning

Det trengs en plan for å avvenne økonomien fra å leve på statlige støtteordninger. Det er like viktig med tverrpolitisk samarbeid om avvenningskuren som det nå er om medisineringen, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 9. april 2020

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre skriver i DN lørdag 4. april at vi trenger en plan for å gjenreise norsk økonomi etter krisen. Han nevner at solide banker ble et viktig tiltak etter finanskrisen, og at solidaritetsalternativet ble utviklet etter den norske bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

Det er klokt å tenke forbi krisen. Gjenreisning er imidlertid ikke det første ordet som faller meg inn.

Koronakrisen er vesentlig annerledes enn de andre vi har vært igjennom. Den norske bankkrisen og finanskrisen var resultat av svakt økonomisk-politisk rammeverk, og styringssvikt i vid forstand. Norge ble lite berørt av finanskrisen. Kraftige tiltak ble iverksatt, og erfaringene etter bankkrisen rundt 1990 gjorde at vi hadde et våkent finanstilsyn og solide banker.

Koronakrisen har ingenting å gjøre med svikt i den økonomisk-politiske styringen, i næringslivet eller i arbeidsmarkedet.

De økonomiske mottiltakene regjeringen og Stortinget har vedtatt, er svært omfattende. Ut fra Finansdepartementets beregninger er størrelsen på de vedtatte pakkene og de utgiftsøkninger og skattereduksjoner som automatisk kommer i nedgangstider, større enn det anslåtte fallet i verdiskapingen. I tillegg kommer garanti- og låneordninger.

Tiltakene som iverksettes nå, har som mål at de aller fleste levedyktige bedrifter skal overleve, slik at det ikke må brukes mange år og store kostnader på å gjenreise økonomien.

Det trengs imidlertid en plan for er å avvenne økonomien fra å leve på statlige støtteordninger. Pengestøtte til bedrifter er som smertestillende medisiner, avhengighetsskapende, og bør avvikles når markedene åpner. Da må bedrifter igjen begynne å leve av kreativitet.

Det vil sikkert variere når bransjer kommer ut av krisen, og som regjeringen har annonsert, vil det trolig i etterkant bli behov for generelle etterspørselsstimulerende tiltak. Det er like viktig med tverrpolitisk samarbeid om avvenningskuren som det nå er om medisineringen.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 7. april 2020.

Publisert: 19. januar 2023
Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.
Innvandring og integrering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.
Formuesskatt
Utsnitt fra EU flagget
Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 
EU og EØS
EU norge
Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.
EU og EØS
fotball stadium
Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo