Hovedpoengene i «Reaganomics»
Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse.
Publisert: 7. mai 2020
Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse. Dette fordi han fortsetter å kommentere myter jeg ikke har skrevet om, eller sågar sagt meg enig i. Så også i hans siste replikk (16. april), der hverken Victor Norman eller Lew Rockwell er særlig relevante. Rambøl tar dessuten feil i sin påstand om at Reagan før han ble president led av statsskrekk: Han økte skattene i sin tid som guvernør i California.
Men la meg avslutte med å gjenta hovedpoengene:
1. Reagan økte de offentlige utgiftene for å knekke Sovjetkommunismen. I tillegg ble utgiftene til velferd (social security) sikret gjennom påtrykk fra det demokratiske flertallet i Kongressen.
2. Reagans viktigste bidrag til økonomisk vekst var å bedre konkurransepolitikken.
3. Reagan representerte et klart brudd med keynesianismen gjennom vekt på inflasjonsbekjempelse.
Dette var oppsummert de viktigste ingrediensene i såkalte «Reaganomics».
Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.5.20.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.
Statskupp i USA?
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
