En kontekst for alt, Braanen
I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt, og vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid, skriver Aslak Versto Storsletten i sitt svar i Klassekampen.
Publisert: 25. april 2020
I Klassekampen foregår det ofte en utrettelig kamp mot den gjeldende samfunnsordenen. Men i dagens situasjon ser denne kampen ut til å ha økt i styrke. Ett eksempel er Bjørgulv Braanens kommentar 14.04. Premisset ser ut til å være at det er nå det gjelder. Endelig får vi en krise som beviser at markedet må settes til side. Men la oss se litt på argumentene som trekkes frem.
«Ikke kast bort en god krise», skriver Braanen. Før han peker på at det ikke er en «naturlov at det er høyresida som vinner fram i krisetider». Dette er det vanskelig å være uenig i. Men så begynner han å mimre omkring Roosevelts New Deal og hvor fantastisk det hele var. Joda, det er helt riktig at New Deal førte til økt regulering av økonomien, særlig bankene – og jeg mener reguleringer er fornuftig og at en stor velferdsstat er et gode. Men å dra New Deal frem som et bevis på at staten er bedre enn markedet til å ta vare på mannen i gata, slik Braanen ser ut til å gjøre, blir misvisende. For var egentlig politikken så vellykket? Før utbruddet av andre verdenskrig gikk det fremover også i Europa, hvor det ikke ble ført noen New Deal politikk. Og Roosevelt vant heller ingen endelig seier over krisen. Bare én gang i 1930-årene lå tallet på arbeidsløse under åtte millioner, og i 1938 var fortsatt hver femte arbeider i landet arbeidsløs.
Men nok om Amerika for vel hundre år siden. La oss se litt på nyere tid. Resten av kommentaren bruker Braanen stort sett til å peke på økonomiprofessoren Joseph E. Stiglitz, og å hevde at finanskrisen og markedets håndtering av koronakrisen beviser at dagens norske modell har gjort feil. Stiglitz etterlyser nemlig i et intervju, gjengitt av Klassekampen, at staten må ta en større rolle i økonomien. Men han prater om USA, ikke Skandinavia. Å bruke noen vage utsagn fra en amerikansk økonom som bevis på at Norge har gjort feil den siste mannsalderen, holder ikke. Stilglitz nevner ikke den norske samfunnsmodellen med ett eneste ord. Han snakker derimot om USA – en helt annen type samfunnsmodell. I intervjuet peker Stilglitz for eksempel på at krisen vil vise oss hvorfor «vi» trenger sosial sikkerhet og universelle helseytelser. Men hva er det vi har i Norge? Jo, vi har sosial sikkerhet og universelle helseytelser.
Stiglitz viser også til finanskrisen og hvordan USA ikke lærte av den, men Norge ble ikke rammet like hardt av finanskrisen. Nettopp fordi vi hadde lært av bankkrisen omkring 1990. Vi hadde et langt mer årvåkent finanstilsyn og mer solide banker enn USA. Og igjen, det er her premisset til Braanen faller i grus: Den norske modellen er ikke den amerikanske modellen.
Men hvorfor er så den norske modellen rustet for en krise som vi nå står overfor? Vel, her skal vi være forsiktige med å være bastante. Men forsikringsgiganten FM Global har laget en indeks som måler et lands evne til å overvinne kriser. Indeksen er basert på forhold som politisk stabilitet, økonomisk styrke, statlig eierstyring, tillit og åpenhet. Norge kommer på topp. Nederst finner vi blant andre oljerike og sosialistiske Venezuela.
I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt. Men vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 23.4.20.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
