Økonomisk politikk

Konsekvensene av koronatiltakene

Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.

Steinar Juel

Publisert: 30. mars 2020

Kjell Erik Lommerud, Steinar Vagstad og Eirik Strømland ved UiB antyder i et innlegg i DN fredag 27. mars at de har svaret på om effektene av de tiltakene som er satt inn for å begrense smittespredningen av Covid-19, står sammenlignet med kostnadene. De viser til en studie laget av økonomen Jerome Adda, som er blitt publisert i Quaterly Journal of Economics. Addas studie er fra 2016, gjort på franske data og gjelder spredningen av influensa, omgangssyke og kopper. Analysen viser at smitten sprer seg mer i oppgangskonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Folk reiser mer og er mer ut blant andre når økonomien blomstrer. I Addas analyse fremstår skolestengning og reiserestriksjoner som gode tiltak.

Man kan sikkert lære noe av Addas studie, og av andre. Slik jeg har forstått, er smittemønsteret til Covid-19 annerledes enn for influensa, omgangssyke og kopper. Barnehager og skoler er ofte smittesenter for denne typen sykdommer, mens barn synes å være lite eksponert mot Covid-19.

Folkehelseinstituttet synes også mindre opptatt av skolestegning.

Jeg har bevisst ikke kommentert noen av smittebegrensningstiltakene som er satt i verk. Til det har jeg som en utenforstående for liten innsikt. Det jeg har etterlyst, er at konsekvensene av tiltakene må vurderes opp mot kostnadene, og at tiltakene må være forholdsmessige.

I løpet av den siste uken er det kommet frem at Folkehelseinstituttet også er opptatt av dette, og samler data og lager modeller for å kunne si mer om kost/nytte.

Det er også positivt at Finansdepartementet nå oppnevner en ekspertgruppe som skal analysere effekter.

Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. mars 2020.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.

Innvandring og integrering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.

Formuesskatt

Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 

EU og EØS

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk