Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Publisert: 30. mars 2020
Kjell Erik Lommerud, Steinar Vagstad og Eirik Strømland ved UiB antyder i et innlegg i DN fredag 27. mars at de har svaret på om effektene av de tiltakene som er satt inn for å begrense smittespredningen av Covid-19, står sammenlignet med kostnadene. De viser til en studie laget av økonomen Jerome Adda, som er blitt publisert i Quaterly Journal of Economics. Addas studie er fra 2016, gjort på franske data og gjelder spredningen av influensa, omgangssyke og kopper. Analysen viser at smitten sprer seg mer i oppgangskonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Folk reiser mer og er mer ut blant andre når økonomien blomstrer. I Addas analyse fremstår skolestengning og reiserestriksjoner som gode tiltak.
Man kan sikkert lære noe av Addas studie, og av andre. Slik jeg har forstått, er smittemønsteret til Covid-19 annerledes enn for influensa, omgangssyke og kopper. Barnehager og skoler er ofte smittesenter for denne typen sykdommer, mens barn synes å være lite eksponert mot Covid-19.
Folkehelseinstituttet synes også mindre opptatt av skolestegning.
Jeg har bevisst ikke kommentert noen av smittebegrensningstiltakene som er satt i verk. Til det har jeg som en utenforstående for liten innsikt. Det jeg har etterlyst, er at konsekvensene av tiltakene må vurderes opp mot kostnadene, og at tiltakene må være forholdsmessige.
I løpet av den siste uken er det kommet frem at Folkehelseinstituttet også er opptatt av dette, og samler data og lager modeller for å kunne si mer om kost/nytte.
Det er også positivt at Finansdepartementet nå oppnevner en ekspertgruppe som skal analysere effekter.
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. mars 2020.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
