Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Konsekvensene av koronatiltakene

Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.

Steinar Juel

Publisert: 30. mars 2020

Kjell Erik Lommerud, Steinar Vagstad og Eirik Strømland ved UiB antyder i et innlegg i DN fredag 27. mars at de har svaret på om effektene av de tiltakene som er satt inn for å begrense smittespredningen av Covid-19, står sammenlignet med kostnadene. De viser til en studie laget av økonomen Jerome Adda, som er blitt publisert i Quaterly Journal of Economics. Addas studie er fra 2016, gjort på franske data og gjelder spredningen av influensa, omgangssyke og kopper. Analysen viser at smitten sprer seg mer i oppgangskonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Folk reiser mer og er mer ut blant andre når økonomien blomstrer. I Addas analyse fremstår skolestengning og reiserestriksjoner som gode tiltak.

Man kan sikkert lære noe av Addas studie, og av andre. Slik jeg har forstått, er smittemønsteret til Covid-19 annerledes enn for influensa, omgangssyke og kopper. Barnehager og skoler er ofte smittesenter for denne typen sykdommer, mens barn synes å være lite eksponert mot Covid-19.

Folkehelseinstituttet synes også mindre opptatt av skolestegning.

Jeg har bevisst ikke kommentert noen av smittebegrensningstiltakene som er satt i verk. Til det har jeg som en utenforstående for liten innsikt. Det jeg har etterlyst, er at konsekvensene av tiltakene må vurderes opp mot kostnadene, og at tiltakene må være forholdsmessige.

I løpet av den siste uken er det kommet frem at Folkehelseinstituttet også er opptatt av dette, og samler data og lager modeller for å kunne si mer om kost/nytte.

Det er også positivt at Finansdepartementet nå oppnevner en ekspertgruppe som skal analysere effekter.

Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. mars 2020.

Publisert: 23. januar 2023
Finanspolitikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo