Økonomisk politikk

Nedgangstidene vestlige økonomier gjennomlever, er de mest alvorlige på 80 år. For å bekjempe krisen og hindre gjentakelser, må vi hente frem perspektiver formulert i kjølvannet av 1930-tallets depresjon, og supplere med senere innsikter. Andreas Hardhaug Olsen i Klassekampen:

"Bistanden må være med å dekke utgiftene til flyktningene, men en rekke andre grupper må også bidra. Det er kun hvis vi er modige nok til å kutte, at vi kan bevare det som er viktigst." Haakon Riekeles på Minervanett.no:

"Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett hvor oljepengebruken er på rekordhøye 195 milliarder kroner. Haakon Riekeles i E24 om hvorfor det ikke kan forsvares:

Ny bok fra Civita: Keynes + Hayek ser ikke bare på hva som skiller Hayek og Keynes, men også hvilke av deres innsikter som kan la seg forene – og bør forenes – for å danne et mer helhetlig bilde av økonomiske kriser og konjunkturer.

"De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig." Kristin Clemet i Vårt Land:

"Norge er foreløpig et land med gode statsfinanser, og vi har lenge kunnet si oss fornøyde bare det bevilges mer penger over statsbudsjettet. Det vil vi ikke kunne fortsette med. Sløseriprisen vil ikke flytte fjell. Men den kan kanskje bidra til at vi blir mer opptatt av å se hva vi bruker penger på," blogger Mathilde Fasting.

Kan staten organisere og styre sin virksomhet på en bedre måte enn i dag? Hva skal til for å øke effektiviteten og produktivitetsveksten i offentlig sektor? Og hva skal til for at staten skal greie å møte sine forpliktelser når «eldrebølgen» kommer? Se video fra frokostmøtet her:

"De som i dag argumenterer med at økonomer er for økt eiendomsskatt, lytter bare til halvparten av det økonomene sier," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Noen mener at tilliten svekkes hvis det kommer flere kvoteflyktninger til Norge - andre, som Marte Gerhardsen, mener at tilliten svekkes, hvis formuesskatten fjernes. Men skal vi ta vare på den høye tilliten vi har i Norge, er det viktig at vi hever oss litt over den dagsaktuelle partipolitiske debatten", skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk. Utfordringen fremover er å komme gjennom vanskeligere økonomiske tider, uten at tilliten faller, slik den gjerne gjør i nedgangstider. Da trengs tiltak som skaper vekst.," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Se live streaming fra frokostmøtet kl.08.00 her, og følg debatten på sosiale medier #Civitafrokost.

Finanskapitalismen har spilt fallitt og trenger markante endringer. Men blir løsningene gode når diagnosen er gitt på forhånd, skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Vestlendinger stemmer ofte konservativt, men det betyr lite", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens TIdende.

"Ketil Solvik-Olsen kalte Arbeiderpartiets landsmøte for en «hjemme alene-fest». Aps nye leder åpnet i hvert fall barskapet på vidt gap. Festen blir alltid bedre når de voksne har flyttet ut," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

Regjeringen ønsker mer helhetlig planlegging innen samferdselssektoren. Men greier Regjeringen å prioritere de riktige investeringene? Hvordan skal Norge lykkes med å ruste opp landets samferdselsnett, slik at det blir moderne? Se video fra frokostmøtet her!

"Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer," skriver Eirik Løkke hos E24: "Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper."

"Ofte hevdes det at velferdsordningene og likheten er en forutsetning for at folk skal godta de raske omstillingene i markedsøkonomien. Disse påstandene er det åpenbart noe i, men vel så viktig er det at folk godtar markedskonkurransen hvis vi på sikt skal beholde arbeid, velferd og likhet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

"OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig," skriver Vinje og Fasting i DN.

"Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid," skriver Villeman Vinje hos E24.no.

"NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"Kostnadene ved et eventuelt OL kan bli langt større enn selve OL: Et OL kan også bidra til å undergrave det politiske grunnlaget for de viktigste reformene framover. Det kan bli dyrt," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos NRK Ytring.

"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.

"Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden. Det beste vi kan gjøre, er å forsøke å beregne virkningen av ulike fremtidsscenarier og valg vi kan gjøre. Men alle som deltar i debatten, har én ting til felles: De kan i liten grad foreta beregninger selv. De er nødt til å stole på de beregningene Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå legger frem," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Å strupe kapitalismen vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i et svar til Rasmus Hansson.

"De nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som Brennpunkt hadde bestilt, legger til grunn at det er dagens velferdsordninger som skal finansieres i fremtiden. Det er en helt urealistisk forutsetning," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Dagens Næringsliv: "En kvalitativt god velferdsstat i fremtiden er mulig. Men det vil kreve større reformer på mange områder."

"En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk. Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg om IMFs ulikhetsanalyse.

Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.

"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.

"Rikdommen har gitt oss et samfunn med enorme muligheter. Ingen har noen sinne hatt større muligheter til å velge en livsvei som gir mening. Men valgfrihet forplikter og henger nøye sammen med ansvar – både for den enkelte, i relasjon til andre og for samfunnsfellesskapet. Vi har også et ansvar for andre enn oss selv. Vi kan selve velge hvordan vi vil bruke de mulighetene Norge nå har," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Kalle Moene gjør stadige forsøk på å omfavne Adam Smith. Det er riktig at nyere lesning av Smith og hans livsprosjekt stadig avdekker flere nyanser og sammenhenger, men å tillegge ham meninger som en god norsk sosialdemokrat blir feil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Arbeiderbevegelsens arkiver er et offentlig gode som er godt ivaretatt og brukes av mange. Det er altså av hensyn til nasjonen og ikke til arbeiderbevegelsen at det bør støttes offentlig," skriver Bård Larsen hos Aftenposten.