Norge trenger liberale reformer

Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer, skriver Eirik Løkke hos E24: Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper.

Eirik Løkke

Publisert: 17. februar 2015

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I sin årlige tale torsdag, pekte sentralbanksjef Øystein Olsen på nødvendigheten av omstilling i norsk økonomi. Dette fordi vi i bekymringsverdig grad har gjort oss avhengige av olje og gass-investeringer. Behovet for omstilling var også budskapet fra professor Jørn Rattsø, da han tirsdag presenterte den første rapporten fra Produktivitetskommisjonen. Rattsø var tydelig på at inntektene fra Nordsjøen har ført til at vi bruker veldig mye penger i offentlig sektor, uten at resultatene står i stil med ressursbruken.

Verken Rattsø eller Olsen beskriver en umiddelbar krise i norsk økonomi, men diagnosen er tydelig på behovet for politiske reformer, som gjør oss mindre avhengig av petroleumsinntekter og som bidrar til produktivitetsforbedringer.

Den positive nyheten er at Norge har særlige forutsetninger for å lykkes med økonomiske reformer. Siden slutten av 70-tallet har vi i Norden og Norge lykkes godt med å gjennomføre nødvendig omstilling. Mye av årsaken til suksessen finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper.

Sosialdemokrater fremhever ofte velferdsstaten og fagbevegelsen (eller trepartssamarbeidet) som forklaring på de nordiske modellens suksess. En universell og relativt sjenerøs velferdsstat er en sentral del av modellen, men de glemmer ofte de liberale elementene.

Merk at det var få som snakket om den nordiske modellens suksess før 1980: Selv om det var høy økonomisk vekst i store deler av verden etter annen verdenskrig, utmerket alle de skandinaviske landene seg ved å vokse saktere enn Vest-Europa i snitt. Det er først de siste årene at Norden og Norge har stått frem som en global vinnerregion, og det har sammenheng med de liberale reformene som våre land har gjennomført de siste 35 årene. I Norge ble det blant annet gjennomført omfattende dereguleringer innenfor kreditt- og boligmarkedet, samtidig som energi-, post- og telesektorene ble delprivatisert, og ny konkurranselov innført. I samme periode ble skattene senket, men enda viktigere var skattereformen av 1992, som forenklet systemet og utvidet skattegrunnlaget.

Ifølge OECD og Verdensbanken har Norge lyktes bedre enn de fleste andre land med å gjennomføre slike liberaliseringer. Dette bekreftes av en rekke internasjonale målinger av for eksempel næringsvennlighet, der vi scorer høyt. Den private eiendomsretten er svært godt beskyttet, og vi har lite korrupsjon. I følge Verdensbanken er Norge blant de 10 landene i verden hvor det er lettest å drive næringsvirksomhet (Doing Business 2014). I henhold til PWC (Paying Taxes 2011) bruker norske bedrifter langt færre timer enn de fleste konkurende land på å fylle ut skjemaer knyttet til skatter og avgifter. Markedsliberale tankesmier som Heritage og CATO plasserer Norge høyt i sine rangeringer over økonomisk frihet. Et siste eksempel er The Economist, som i sin spesialutgave understreket betydningen av økonomiske reformer, og hvor velfungerende markedsøkonomien er i de skandinaviske landene (The Next Supermodel 2013).

Det er med andre ord vanskelig å forstå fremgangen de senere år, uten å inkludere betydningen av den økonomiske liberaliseringen. Det synes å være en klar sammenheng mellom suksessen og det faktum at næringslivet utsettes for mer og åpnere konkurranse, noe den årlige rangeringen fra World Economic Forum (Global Competitiveness Report) viser. Denne sammenhengen blir enda viktigere etter hvert som flere land blir en del av den globale konkurransen.

At Norge står overfor betydelige økonomiske utfordringer fremgår tydelig både av produktivitetskommisjonens rapport og sentralbanksjefens årlige tale. Disse utfordringene har vi gode forutsetninger for å lykkes med. Men det krever at regjeringen intensiverer arbeidet med å forberede nødvendige økonomiske reformer. Omstillingen blir verre jo lenger vi venter.

Innlegget er publisert på E24.no 17.2.15.

Publisert: 16. januar 2024