Skatteletter sikrer velferd på sikt

Redusert skattenivå gir avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid, skriver Villeman Vinje hos E24.no.

Villeman Vinje

Publisert: 2. desember 2014

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita

Flertallet på Stortinget er enig om at skattenivået for 2015 skal være 5,2 milliarder kroner lavere enn i 2014. Venstresiden mener at skattelettelser er å ta fra kommende generasjoner, og at de går på bekostning av offentlig velferd. Det er det ingen grunn til å frykte. Det er dessuten et puslete skatteletteforslag.

Handlingsregelen for bruken av oljepenger ble vedtatt i 2001, under Stoltenberg I-regjeringen. Den skulle sikre en forutsigbarhet i hvordan budsjettoverskuddene skulle forvaltes. Stoltenberg I-regjeringen og Stortinget pekte på at budsjettoverskuddene blant annet skulle brukes til vekstfremmende skattelettelser og vekstfremmende tiltak. Den rene Ap-regjeringen fulgte dette opp og foreslo at man i 2002 skulle bruke halvparten av handlingsrommet fra oljepengene på skattelettelser. Målt i 2015-kroner foreslo de nær 10 mrd. kroner i redusert skatt, primært på arbeid og næringsliv, og de ville nok fulgt opp langs samme linje om de ikke hadde ramlet på oppløpssiden og tapt valget i 2001.

Bondevik II-regjeringen overtok stafettpinnen og foreslo til sammen 21,6 mrd. kroner i redusert skatt i sine to første år. Vi har derfor to tidligere skattelettevennlige regjeringer vi kan sammenligne dagens regjering med. Etter mitt syn kvalifiserer dessverre ikke budsjettene som dagens regjering så langt har fått vedtatt, med 12,6 mrd. 2015-kroner i skattelette i løpet av to år, til en topplass på pallen. Den innehar Bondevik II-regjeringen, hvor Høyre, KrF og Venstre satt.

Bondevik II-regjeringen hadde to år med lavere skattelettelser mot slutten av sin stortingsperiode. Det er grunn til å håpe at dagens regjering har større utholdenhet.

Et viktig moment i skattedebatten, som mange overser, er at redusert skattenivå er en måte å spare på til fremtidige generasjoner. Et skattenivå som settes ned i statsfinansielle overskuddsperioder, kan settes opp igjen i underskuddsperioder, som den påbegynte eldrebølgen er ventet å føre til i tiårene etter 2025. SSB har tidligere illustrert generasjonssparing ved skatteletter, innenfor handlingsregelens rammer, ved å beregne at arbeidsgiveravgiften kunne ha blitt avviklet etter 2006, om alt av handlingsrommet fra oljepengene hadde blitt brukt på det.

Etter 2025 ville en gjeninnføring og gradvis økning av arbeidsgiveravgiften igjen kunne finansiert kostnaden ved eldrebølgen frem til 2050, og da med et lavere skattenivå enn i 2006. Legger man til grunn kvalitetsvekst i offentlig sektor og redusert fremtidig arbeidsinnsats, blir de statsfinansielle underskuddene større enn SSB i denne beregningen la til grunn. Men prinsippet om at skatteletter i perioder med overskudd på offentlig budsjetter er sparing til fremtidige generasjoner, er gyldig.

Et grovt anslag som Finansdepartementet opererer med, tilsier at én krone i skatt svekker velstandsnivået i landet med 20 prosent, mens én krone i skattelette gir tilsvarende velstandsøkning. Mens økt sparing i oljefondet kan gi økt finansiell avkastning, gir redusert skattenivå avkastning i en mer robust og nyskapende norsk økonomi og høyere velstandsnivå. Det igjen bygger opp under skatteinntektene over tid.

Skattelettene regjeringen kjemper for å få gjennom i Stortinget, er derfor en annen måte å sikre både privat og offentlig velferd på, på sikt.