Økonomisk politikk

Ulikhet og vekst

Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk. Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg om IMFs ulikhetsanalyse.

Mathilde Fasting

Publisert: 25. mars 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Det er en besnærende tanke at stor grad av likhet og omfordeling også bidrar til økonomisk vekst. Det er som å få i pose og sekk.

Dessverre er det ikke enkelt å finne sammenhenger mellom graden av ulikhet og økonomisk vekst. Slike sammenhenger er komplekse og innbefatter ofte mange ulike samfunnsforhold og historiske forhold. Civitas fagsjef Marius Doksheim har i vinter pekt på nettopp hvor farlig det er å hoppe rett til forenklede konklusjoner.

Det har også den danske tankesmien Cepos gjort. Sjefsøkonom i Cepos, Mads Lundby Hansen, har sett på IMFs siste publikasjon om temaet og pekt på åpenbare svakheter i analysen som IMF har gjort av hvordan økonomisk vekst og omfordeling fungerer.

IMFs konklusjon er at det er en positiv sammenheng mellom likhet, omfordeling og økonomisk vekst. Cepos-notatet har på sin side pekt på hvorfor sammenhengene ikke er så enkle.

Kort fortalt har IMFs analyse ikke inkludert land hvor omfordelingen allerede er svært omfattende. Det er land som Tyskland, Frankrike, England, Nederland og Australia. Disse landene har mindre omfordeling enn de skandinaviske landene. Verken Norge, Sverige eller Danmark er inkludert i grafen IMF bruker.

Heldigvis modifiserer IMF sin egen analyse noe og kommenterer at ytterligere omfordeling for utvalgte land ser ut til å ha en direkte negativ effekt når omfordelingen er større enn 13 Ginipoeng (på Giniskalaen). IMF skriver også at historiske analyser viser at når man når et gitt nivå på omfordelingen, vil ytterligere omfordeling skade vekstevnen. Det samme gjelder når nivået for likhet i et samfunn blir ekstremt. Da hindres økonomisk vekst.

Det er vanskelig å være uenig i at stor ulikhet mellom borgere i et land er negativt. Men det er viktig å ikke trekke raske konklusjoner og iverksette politikk som forutsetter at større omfordeling og likhet er ensbetydende med større økonomisk vekst, uten å ta hensyn til hvor på skalaen vi befinner oss. I IMFs diagram er vi ikke en gang med innenfor rammen.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 25.3.14.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter