Mennesker – og mange milliarder

De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig. Kristin Clemet i Vårt Land:

Publisert: 5. oktober 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Om to dager legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2016.

Blir budsjettdebatten slik den pleier å være, vil vi få høre at det bevilges for lite til mye, at «de store pengene» går til usosiale skattekutt, og at «profilen» på budsjettet ikke er grønn eller sosial nok. Vi vil også få høre at regjeringen «kutter» i viktige velferdsoppgaver for å gi skatte- lette «til de rikeste».

Kritikken vil bli fremsatt av alle partier som er i opposisjon og av en lang rekke organisasjoner som ønsker seg mer penger. Og journalistene vil stort sett være på kritikernes side, blant annet fordi de forveksler kritisk journalistikk med kritikk.

Og omtrent slik har det vært lenge, uansett hvem som sitter i regjering.

En ny fase

Men slik kan det ikke fortsette. Som tidligere sentralbanksjef og finansråd Svein Gjedrem sa på en Civita-frokost forleden: Norge går nå inn i en ny fase, men det vil kanskje ta en valgperiode eller to før det blir skikkelig forstått. Vi må igjen innføre mer nøkternhet i den offentlige pengebruken.

De siste ti årene har norske politikere brukt enormt mye penger. Det er ikke bærekraftig. Mange i norsk politisk debatt sier riktig nok at de er mest opptatt av verdier, og at vi bør dempe forbruket vårt. Men alt tyder på at det de virkelig er opptatt av, er å bruke stadig mer penger.

La oss bare resymere litt av det som har skjedd de siste ti årene:

I likhet med politikere i andre land, har norske politikere hatt alle skattepengene fra borgere og bedrifter til rådighet når de skulle lage budsjett. Og i Norge er dette ganske mye, siden vi både har et relativt høyt skattenivå og har hatt god vekst i økonomien. Den «kaken» vi har hatt til fordeling, har altså vokst hvert år og gitt stadig mer penger å bruke.

Men norske politikere har vært heldigere enn som så. I motsetning til politikere i andre land har de nemlig også hatt noen ekstrapenger til rådighet – på toppen av de vanlige skatteinntektene. I løpet av de siste ti årene har disse, som kommer fra oljen, utgjort over 100 milliarder kroner. Omlag 14 av dem har gått til skattelettelser, mens resten har gått til ytterligere ekspansjon av offentlig sektor.

Mindre kake

Veksten i offentlig sektor har vært så vanvittig at det er god grunn til å frykte at vi har svekket produktivitetsveksten og fått en dårligere effektivitet enn vi ellers ville hatt. Problemet nå er at handlefriheten snart er brukt opp. Vi overlater til nye generasjoner å gjøre de nødvendige innstramningene.

En gang på 2020-tallet vil statsbudsjettet begynne å gå med underskudd, og da vil den politiske debatten endre karakter. I verste fall blir det en hardere debatt og en bitter kamp om en «kake» som vokser mindre, samtidig som oppgavene, blant annet på grunn av «eldrebølgen», vokser mer. I beste fall kan dagens politikere nå gi et bidrag ved å føre en mer edruelig budsjettpolitikk og en mer fremtids- rettet debatt.

Ingen ønsker en fremtid der det må foretas drastiske kutt i offentlig velferd. Derfor er det avgjørende at vi lykkes med andre og mer positive tiltak. Et viktig tiltak vil være å øke produktivitetsveksten, det vil si at vi greier å få mer igjen for pengene, særlig i offentlig sektor. Det er ikke lett – og det er spesielt ikke lett hvis man bare pøser på med mer penger.

Dramatisk forskjell

De siste ti årene har produktivitets- veksten i Norge gått ned. Hvis vi ikke greier å øke den igjen, vil veksten i fastlands-bruttonasjonal- produkt (BNP) bli på 17 prosent de neste 20 årene. Men hvis vi greier å øke produktivitetsveksten til det nivået den hadde før 2005, vil BNP vokse med 85 prosent. Forskjellen er dramatisk og helt avgjørende for vår evne til å betale for fremtidens velferd.

I 2011 utga Erna Solberg en bok som het Mennesker, ikke milliarder. Hun ville få frem at politikk tross alt handler om mennesker, ikke penger, og det har hun selvsagt rett i. Mange ga henne ros for å gi «kalkulator-Høyre» et mer menneskelig ansikt.

Som kommunikasjon var dette viktig. Men ingen skal fortelle meg at de som er opptatt av mennesker, ikke også er opptatt av milliarder – snarere tvert om.

«Mennesker, mange milliarder» kunne kanskje vært en mer passende tittel på budsjett- klimaet i norsk politikk.

Innlegget var publisert i Vårt Land mandag 5. oktober 2015.