Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Institusjoner og forvaltning

Tillit gir vekst

Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk. Utfordringen fremover er å komme gjennom vanskeligere økonomiske tider, uten at tilliten faller, slik den gjerne gjør i nedgangstider. Da trengs tiltak som skaper vekst, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 27. juni 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I Aftenposten 21. juni skrev jeg om betydningen av tillit. 25. juni repeterer Marte Gerhardsen mange av mine poenger, men mener jeg fremmer to misforståelser: At likhet står i veien for vekst, og at vi kan skille mellom rettferdig og urettferdig ulikhet.

Jeg skriver ikke at likhet står i veien for vekst, og jeg mener det heller ikke. Det jeg skrev var jo nettopp at relativt stor likhet har bidratt til høy tillit i Norge, og at det har bidratt til vekst. Men selvsagt må dette nyanseres: Hvis likhet er det eneste målet for politikken, vil det gå utover både veksten og viktige verdier.

Noen ganger kan politiske grep som i utgangspunktet skaper noe større ulikhet, likevel gi vekst og inkludering på sikt. Det tydeligste eksempelet er kanskje at flere i høyere utdanning kan gi høyere målt ulikhet, fordi studenter er fattigere enn de som er i arbeid (og fordi utdanning gir høyere lønn når man er ferdig). Men på lengre sikt er det liten tvil om at utdanning gir vekst. Slik er det på en rekke områder.

Gerhardsen viser til OECD, som angivelig har slått fast at økende forskjeller i Norge har svekket veksten. Det er en forenklet fremstilling av OECDs funn, men la oss se på noe av det OECD anbefaler for Norge: innstramminger i sykelønnsordningen, redusert offentlig eierskap, omlegging av landbrukspolitikken og en utredning av endringer i skattesystemet, herunder formuesskatten. Alt dette kan i utgangspunktet øke ulikheten noe, men OECD mener det vil øke veksten. Så når Gerhardsen sier at ideen om at tiltak som gir noe økt ulikhet kan gi inkluderende vekst er «ettertrykkelig motbevist av historien», kan hun i hvert fall ikke bruke OECD som kilde.

Den andre misforståelsen Gerhardsen mener jeg fremmer, er at vi kan skille rettferdig og urettferdig ulikhet. Men det ser ikke ut som at Gerhardsen er uenig, bare at hun synes dette «er vanskelig i praksis». Det er det selvsagt. De fleste har nok likevel en forståelse av dette: Økonomiske forskjeller som kommer av forskjeller i innsats eller talent, er ofte til å leve med, mens forskjeller som kommer av forskjellsbehandling eller privilegier er uheldig.

At tilliten har økt i Norge de siste tiårene, til tross for noe økt ulikhet, kan tyde på at mye av (de fortsatt relativt små) ulikhetene i Norge ikke oppfattes som urettferdige.

For å gjenta poenget i min kronikk: Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk. Utfordringen fremover er å komme gjennom vanskeligere økonomiske tider, uten at tilliten faller, slik den gjerne gjør i nedgangstider. Da trengs tiltak som skaper vekst.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 27.6.15.

Publisert: 11. januar 2024
Økonomisk vekst Tillit
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo