Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen
Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
På tide med statlig garantert eldrereform
Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten
Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Sykelønnsreform
OECD anbefaler i en ny rapport reform av den norske sykelønnsordningen, siden den kan fungere som en "felle for utsatte mennesker". Rapporten anbefaler blant annet styrkede økonomiske incentiver for alle parter, inkludert arbeidsgivere og arbeidstakere, styrket kontroll og bedre samarbeid mellom helsearbeidere og NAV. Her kan du lese noe av det Civita tidligere har gitt ut om temaet.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sykelønnen bør reduseres
"Det er bare et tidsspørsmål før kutt i sykelønnen blir vedtatt. Hvem som sitter med regjeringsmakten da, er underordnet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tilbake til 70-tallet
"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Ikke bærekraftig velferdsstat
"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".
VelferdsstatenFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Nullskatteyternes bidrag
"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdVelferdsstatens bærekraftSkatt og avgifter
LO sporer av
"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Sivilsamfunnets rolle
"Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
VelferdsstatenDen nordiske modellen
Nytt Civita-notat: Helse og arbeid
Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
På trygd uansett
"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Er velferdsstaten truet? Av hvem?
Det mest påfallende med intervjuet med Støre er imidlertid ikke den karikaturen han tegner av de borgerlige partiene, for den illustrerer bare at vi nærmer oss et valg. Det mest påfallende er den totale mangelen på refleksjon omkring egen feilbarlighet; om det er noe Arbeiderpartiet selv bør gjøre annerledes for å styrke velferdsstatens fremtid og hva det i så fall bør være, skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Arbeidet skaper velferden
Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Vi er alle pasienter nå
Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Små forskjeller
"I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Den lille forskjellen
"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Norsk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferd
Den nordiske modellen og den liberale tradisjonen
Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."
LiberalismeVelferdsstatenDen nordiske modellen
Hjelper uførereformen flere ut i arbeid?
"Den rødgrønne regjeringen skryter av at den høye sysselsettingen, den lave arbeidsløsheten og forslaget til ny uføretrygdordning vil redusere antallet som havner på uføretrygd. Men er det nok?," spør Mathilde Fasting i Dagbladet. Civita har nettopp lansert et nytt notat om årsakene til uføretrygding.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Vi trenger nytenkning om unge uføre
"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerVelferdstjenester
Syke kvinner
"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.
ArbeidslivTrygder og pensjonerVelferdstjenester
Hvordan dekke arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren
Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Kutt og byråkrati
"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.
Økonomisk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter
En arbeidsgivers bekjennelser: sykelønn
"Arbeidsgivere som er flinke til å legge til rette for en god arbeidsplass, bør tjene på det, og samtidig ikke gå konkurs dersom ansatte blir syke. Insentiver som kun virker for arbeidstaker, er ikke rettferdig. Civita har foreslått å redusere sykepengene til 70 prosent av inntekten fra dag en," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivVelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Den norske velferden
Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.
Økonomisk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
OECD anbefaler å fjerne rentefradraget
I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.
BoligpolitikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Rettighetsvekst uten refleksjon?
"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter
Nytt Civita-notat: Velferdsutfordringen
Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstatens fortid og fremtid
"Balanse i regnskapene og trygghet for at velferdsordningene også kan finansieres, er viktig. Den forklarer kanskje hvorfor borgerlige partier først var mer skeptiske til å innføre åttetimersdagen enn fagforeningene var. Da man hadde råd til det, ble åttetimersdagen innført. Hadde flere land i Europa fulgt en slik linje, ville mange av dagens problemer vært mindre," skriver Marius Doksheim. En forkortet versjon av innlegget er på trykk i Dagbladet.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
En skattereform alle kan tjene på
"Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv," skriver Villeman Vinje om forslaget til skattereform.
BoligpolitikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Inkluderende arbeidsliv
Det er nå ti år siden avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått, og det konkluderes i disse dager med at den ikke har fungert like godt som man håpet. I den anledning kan det minnes om Civita-rapporten "Den norske syke", som argumenterer for reduksjon i sykepengene, noe Regjeringens ekspertutvalg mente ville gi effekt på fraværet.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Hva skal du bli når du blir stor?
"Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
ArbeidslivVelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Et forslag til skattereform
"Dagens skattesystem subsidierer investeringer i eiendom. Det fører til en overinvestering i eiendom som gjør norsk økonomi mindre robust. I stedet for å introdusere en ny skatt, bør man gå til kilden av problemet. Fjernes rentefradraget og formuesskatten, vil incentivene som skattesystemet gir, bli betydelig sunnere for norsk økonomi," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
BoligpolitikkReformerØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Bærekraftig uføretrygd
"Gruppen unødvendig uføretrygdede er stor nok til at det er bekymringsfullt. Politikerne bør derfor ha mot til å omtale gruppen, og hva man skal gjøre for å hindre at den vokser. Hvis ikke, vil det særlig gå ut over de som faktisk er for syke til å jobbe. Noen opplever allerede å bli urettmessig mistrodd, og jo flere som mottar uføretrygd, jo vanskeligere blir det å være i gruppen som ikke har noe valg," skriver Anne Siri Koksrud i Aftenposten.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Troverdighet i velferdspolitikken
"Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk," skriver Eirik Løkke i et svar til Dagbladet.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Sosiale utfordringer i Oslo
I Oslo har de borgerlige partiene hatt flertall i 16 år. Mye er bra, men det er også utfordringer – bl.a. i eldreomsorgen, med integreringen og med rus. Hva vil de borgerlige partiene gjøre for byen, hvis de får fire nye år? Hva skiller dem, og hva forener dem? Civita inviterte fire fremtredende representanter for de borgerlige partiene i Oslo til valgfrokost for å svare på disse spørsmålene og for å diskutere borgerlig samarbeid. Se film fra valgfrokosten her.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Likhetens pris
"Det er ingen tvil om at sosiale faktorer har betydning for helsen. Inntekt, utdanning og andre sosiale forhold påvirker helsen vår. Det boken forteller oss, er imidlertid noe helt annet, nemlig at det er den (økte) økonomiske ulikheten i seg selv som skaper helseproblemer, uansett om alle andre forhold er i bedring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
FattigdomØkonomi og velferdUlikhet