Kutt og byråkrati
Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn. skriver Eirik Løkke.
Publisert: 29. februar 2012
Å kutte i ”byråkratiet” er håpløst og gir alt for lite utslag. Den reelle utfordringen er trygdeutbetalingene.
Norsk politikk er en konkurranse om hvem som er flinkest til å bevilge mest penger. Grenser for politikk er en perifer del av det offentlige ordskifte. Det er derfor liten grunn til å bli overrasket over svarene når spørsmålet om hvor det bør kuttes en sjelden gang stilles.
Det finnes hederlige unntak, men det fremtredende svaret på politisk.no (TV2) sitt spørsmål om hvor staten bør kutte, var i stor grad vage henvisninger til ”byråkrati”. Især altfor mange høyrepolitikere skyver byråkratiet foran seg i spørsmål om kutt. Og hvem er vel for byråkrater?
Problemet er at vage henvisninger til ”byråkratiet” – ja nærmest som en meta-størrelse, i praksis ikke vil innebære noen kutt i det hele tatt, samtidig som det vitner om manglende vilje (kall det gjerne politisk feighet) til å møte de virkelig utfordringene i norsk politikk, nemlig trygde- og helseutbetalingene.
Joda, jeg er veldig for ”å kutte i byråkratiet”, men det må komme som en følge av at man fjerner lover, regler og reguleringer. Eksempelvis er det helt sikkert mulig å se nærmere på alle HMS-reglene (Helse/Miljø/Sikkerhet), samt plan og bygningsloven.
Men det er svært sjelden politikere tar til orde for å fjerne unødvendige lover. Dessverre er iveren etter å lage lover desto større, og med økt antall lover, kommer flere byråkrater.
Selv om vi kunne trengt litt færre av dem, er norske byråkrater langt bedre enn sitt rykte. Jeg tror norsk byråkrati og norske byråkrater er blant de bedre i verden. Norsk offentlig sektor er strømlinjeformet, det er forholdsvis enkelt å forhold seg til (jo da, det finnes unntak), og byråkratene er veldig opptatt av likebehandling og av at systemet skal være så enkelt som mulig.
Mine amerikanske venner har vanskelig for å tro på meg når jeg sier at jeg får selvangivelsen på nett og kan levere via SMS. Det er heller ikke særlig vanskelig å starte bedrifter. Gründerkulturen kunne selvsagt vært bedre – men systemet er faktisk ganske godt utformet.
Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid.
Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn.
En god ide kan være å starte argumentasjonen nå og ikke senere.
Dette innlegget er også publisert på Minerva
Relatert
Hva skal vi med sentralbanker?
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Den økonomiske politikken er i spill
