Velferdsstaten

Troverdighet i velferdspolitikken

Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk, skriver Eirik Løkke i et svar til Dagbladet.

Eirik Løkke

Publisert: 16. september 2011

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

I Dagbladet 13. september hevder avisen på lederplass at Civita«iherdig forsøker å omskrive historien» om den norske velferdsstaten. Denne «omskrivningen» har visstnok bidratt til å gi Høyre troverdighet i velferdspolitikken og skal være en av årsakene til partiets valgresultat.

Det er selvfølgelig hyggelig at Dagbladet mener at Civita har politisk innflytelse. Det skyldes i så fall ikke at vi har «omskrevet» historien, men at vi har bidratt til å få frem et mer nyansert og sannferdig bilde.

Fagfolk og forskere har ikke beskyldt Civita for å «omskrive» historien. «Anklagene» har vel snarere gått i retning av at vi slår inn åpne dører. Den generelle betraktningen blant akademikere som forsker på utviklingen av den norske velferdsstaten, er at den er et resultat av ulike kompromisser mellom borgerlig og sosialdemokratisk politikk. Vi har selvsagt ikke avvist sosialdemokratiets betydning, men vi har tillatt oss å fremheve borgerlige perspektiver i utviklingen av velferdsstaten – perspektiver som ofte blir underkjent av venstresiden og av pressen.

Beskyldninger om «omskriving» kommer altså ikke fra fagfolk, men fra politikere, kommentatorer og journalister på venstresiden. Slik sett illustrerer de godt behovet for det arbeidet vi har gjort og boken vi har utgitt om den norske velferden.

Artikkelen er på trykk i Dagbladet 16. september 2011.

Boken om den norske velferdsstatens historie, Den norske velferden, kan bestilles her.

Relatert

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.

EU og EØSNæringspolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter