Vi trenger nytenkning om unge uføre

At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging, skriver Haakon Riekeles i Civita.

Haakon Riekeles

Publisert: 19. mars 2012

Av stipendiat i Civita, Haakon Riekeles

Siden 2007 har antallet unge uføre økt med 24 prosent. Foreløpig er det ikke mange unge uføre i antall, og deler av økningen forklares med større ungdomskull. Likevel er økningen bekymringsfull.

For det første koster de unge uføre samfunnet mye penger, både direkte over statsbudsjettet og i tapt arbeidskraft. For det andre er det sannsynlig at de fleste som blir uføre i ung alder, aldri får noen tilknytning til arbeidslivet og ender opp som trygdemottakere resten av livet. Den tredje og viktigste grunnen til at vi bør bekymre oss, er at de som blir uføre, havner i en vanskelig livssituasjon. Å være utenfor arbeidslivet er i seg selv en årsak til redusert levealder, dårligere livskvalitet og en svekket helsetilstand. Når flere blir uføre i ung alder, er det et tegn på at velferdssamfunnet svikter.

Det finnes ingen enkle løsninger på hvordan vi kan redusere antall unge som blir uføre. Men, det er en rekke svakheter ved dagens uføretrygd som kan rettes opp. Den nye uføretrygdordningen som er foreslått, er et skritt i riktig retning og fjerner noen av insentivene som tidligere oppmuntret til å bli 100 % ufør. I fremtiden skal man kunne tjene 0,4 G ved siden av uføretrygden, og all inntekt over dette fører til en gradvis avkorting av uføretrygden, slik at man alltid tjener på å klare å jobbe mer. Dessverre har også den nye ordningen en klar svakhet. Siden man kan tjene opptil 0,4 G ved siden av uføretrygden, tjener man på å ha en så høy uføregrad som mulig. Hvis man har en uføregrad på 100 %, men etter hvert begynner å jobbe 50 %, vil man tjene betydelig mer enn en person som har fått innvilget en uføregrad på 50 %.

Dette er problematisk, fordi det undergraver bruken av gradert uføretrygd som virkemiddel for å gi personer som blir uføre, en mulighet til å beholde en viss tilknytning til arbeidslivet. All forskning tyder på at arbeidslivstilknytning er bra for helsen for de aller fleste, og avgjørende for komme tilbake i vanlig arbeid. Gradert uføretrygd er et virkemiddel som brukes i alt for liten grad i dag. I 2010 var i overkant av 80 % av alle uføre 100 % uføre, på tross av at muligheten for gradert uføretrygd har eksistert i flere år, og at det lenge har vært et mål å få flere til å bruke det.

Basert på erfaringer med sykelønn, virker gradering. I 2004 begynte fastlegene i større grad å vurdere hvilken restarbeidsevne pasienten hadde for å vurdere muligheten for gradert sykemelding. Man fikk også et krav om at det etter åtte uker måtte skrives en begrunnelse for hvorfor fortsatt 100 % sykemelding var nødvendig. Disse beskjedne tiltakene førte til en betydelig nedgang i langtidssykefraværet. Sykelønn og uføretrygd er to forskjellige ordninger som ikke er direkte sammenlignbare. Likevel er det grunn til å tro at et tilsvarende fokus på gradert uføretrygd som førstevalg kan ha store positive effekter.

At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent. Det er på bakgrunn av dette at ordningen med Arbeidsavklaringspenger ble innført for to år siden. Forskjellen mellom arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ligger i at det er et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at man deltar i en aktiv prosess for å komme i arbeid, og at arbeidsavklaringspenger kun er en ytelse man kan motta i fire år. Arbeidsavklaringspenger er stort sett en sammenslåing av attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den aktive prosessen for å komme i arbeid kan bestå i alt fra å lage en aktivitetsplan til gjennomføring av behandling eller arbeidsrettede tiltak. Tanken om aktivisering er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging.

Civita har også lansert et notat som belyser hvordan uføretrygden er utformet, hvor stort omfang den har, og hva som kan være årsakene til at et høyt og voksende antall personer er uføretrygdet.

Last ned og les notatet Uføretrygd her!