Utdanning og forskning

I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken.

"Det vil bli betydelige endringer med en rødgrønn regjering, og stø kurs med noen justeringer med de borgerlige", skriver Mats Kirkebirkeland.

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.

"Det er altså hverken sant at «B-skoler» per definisjon er dårlige, at de er dømt til å forbli «B-skoler», eller at de er overlatt til seg selv. Risikoen for at en skole ikke utvikler seg så mye som den kunne gjort, er nok større med et nærskoleprinsipp, der elevene kommer uansett."

Forskningen på nivåinndeling er mer nyansert enn Utdanningsforbundet gir inntrykk av. Høyres forslag om «forsøk med nivåinndeling i ulike klasserom» kan tette viktige kunnskapshull.

Studentene står neppe fremst i køen for nye store bevilgninger. Politikerne og studentene selv bør derfor gå inn for muligheten for økt lån.

Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Hva kan politikerne som fagfolkene ikke kan? Og når må fagfolkene redde politikerne? Er det økonomene som bestemmer mest i norsk offentlig forvaltning? Se video fra møtet her!

Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.  Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.

Mange studenter har dårlig råd. Samtidig går vi inn i økonomisk trangere tider. Hvordan kan vi bedre studentenes økonomi uten å sprenge statsbudsjettet, spør Gard Løken Frøvoll i Khrono.

Noen mål på sosial mobilitet blir stadig vanskeligere å nå i land som Norge. I en befolkning der alle tar lang utdanning, vil mobiliteten kunne være lav, selv om resultatene på andre mål er gode, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Forskere og fagfolk, med ulike meninger, har i uvanlig grad preget mediebildet dette året. Når uenighet mellom forskere, og mellom forskere og politikere, blir så tydelig, kan det få betydning for vårt syn på både forskning og politikk, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt.

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.

"Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for."

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.

Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.

Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?

Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.

Særlig hvis man ønsker å kutte i offentlige kulturbudsjetter, spør Torstein Ulserød i Mineva.

Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.

"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.

Det som ble overført til kommunene i 2003, var derfor ikke arbeidsgiveransvaret, men forhandlingsansvaret.

Hvis offentlige utgifter til høyere utdanning var lavere, studentmassen mindre, gjennomføringen raskere og kvaliteten bedre, hadde det kanskje ikke oppstått en diskusjon om nytte, skriver Lars Kolbeinstveit.

"En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen", skriver Mats Kirkebirkeland.

Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.

"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."

Dersom koronakrisen blir langvarig, bør man benytte ressurser på å vedlikeholde humankapitalen. Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.

Hvorfor skal arbeiderklassen finansiere akademikerbarn som skal «finne seg selv» i humaniora og samfunnsvitenskap?

Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.

Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, eller som fremstår som mer ideologiske enn de faktisk er i møte med mediene, som også kan ha en agenda. Å påpeke det og være klar over det er selvsagt både legitimt og viktig, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Hvordan utnytter vi best de nye mulighetene som åpne data og åpen forskning gir? Hvordan sikrer vi at forskere og forskning vurderes på riktig måte i kampen om stillinger og finansiering? Se video fra frokostmøtet her!