Skolepolitikk
Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Du kan mer enn du tror
Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Faktaresistent friskoledebatt
Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet
I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Du kan mer enn du tror
Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
Demokrati og rettigheterSkolepolitikkYtringsfrihet
La ungdommen sove
Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Er det en fare for at mange lærere vil slutte?
Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomiUtdanning og forskning
Staten var ikke lærernes arbeidsgiver
I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Faktaresistent friskoledebatt
Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten
Alle arbeidstakere bør forhandle med sin egen arbeidsgiver.
Skolepolitikk
Sluttreplikk om Osloskolen
Kristin Clemet svarer Sunniva Eidsvoll Holmås.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Osloskolen – god for elevene
Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Dagsavisens dårlige argumenter
Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Tendensiøst av Skurdal
Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kultur for læring i Osloskolen
Søgnen krevde sikkert mye av sine medarbeidere. Men hjertet hennes lå hos elevene, og særlig de elevene som hadde de svakeste forutsetningene for å greie seg godt.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Oslo-skolen har hatt en svært positiv utvikling. Nå vet vi det enda bedre enn før.
Skolepolitikken må baseres på kunnskap, ikke floskler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Oslo-skolen ble beskyldt for mye. Nå vet vi mer om hva som skjedde.
Forskningsfunnene er både positive og interessante.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolen er til for elevene – ikke omvendt
Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Feil på feil om friskoler
«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Bank forvirrer videre om friskoler
I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
Friskoler og privatskoler er ikke det samme
Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
14.000 nye forslag til læreplanen kan gå ut over undervisningen i skolen
Mye mer skal inn i skolen, men ingenting skal ut. Fortsetter trenden, vil det til slutt gå utover barnas rett til opplæring.
Skolepolitikk
Hva er MDGs skolepolitikk?
Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Feil på feil fra Kaski
Kari Elisabeth Kaski prøver nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste. Det er forståelig at hun gjør det i en valgkamp, men det er synd at hun verken greier å forholde seg til det debatten dreier seg om eller å skrive sannferdig om dem hun diskuterer med.
SkolepolitikkUlikhet
Hva kan vi vente oss av skolepolitikken i neste periode? Hva skiller partiene?
Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Revolusjon med Rødts skolepolitikk?
"Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon."
Skolepolitikk
Arbeid og skole er viktigere enn skatt
I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken.
SkolepolitikkUlikhetSkatt og avgifterArbeid og sysselsetting
Hvilken skolepolitikk vil vi få etter valget?
"Det vil bli betydelige endringer med en rødgrønn regjering, og stø kurs med noen justeringer med de borgerlige", skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted?
Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg: Ikke trylling, men hardt arbeid
"Det er altså hverken sant at «B-skoler» per definisjon er dårlige, at de er dømt til å forbli «B-skoler», eller at de er overlatt til seg selv. Risikoen for at en skole ikke utvikler seg så mye som den kunne gjort, er nok større med et nærskoleprinsipp, der elevene kommer uansett."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nivåinndeling og kjønnsforskjeller i skolen
Forskningen på nivåinndeling er mer nyansert enn Utdanningsforbundet gir inntrykk av. Høyres forslag om «forsøk med nivåinndeling i ulike klasserom» kan tette viktige kunnskapshull.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Haug fortegner om Kunnskapsløftet
Peder Haugs artikkel om «Konsekvensar av seksårsreforma og Kunnskapsløftet» (Manifest Tidsskrift 26.1.) er skuffende lesning.
Det er vanlig i politisk debatt at man velger ord, uttrykk og argumenter for å etterlate et bestemt inntrykk. Det kan bli ubalansert og skjevt, men det er ikke noe en politiker behøver å ta hensyn til. Av en forsker bør man kunne forvente mer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert
"Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitetsforskjeller i norsk skole
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning