Skolepolitikk
Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?
Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
På vei mot heldagsskole?
Kan barnas frihet, lek og fritid bare blomstre innenfor offentlige og obligatoriske rammer?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
9-årig skole og andre skolepolitiske veivalg
Vi står overfor mange viktige skolepolitiske veivalg. Her er noen av dem.
Skolepolitikk
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
En ungdomsskolereform som hensyntar kjønnsforskjeller
Tiltak som reduserer de store kjønnsforskjellene, og som hensyntar ulik pubertetsutvikling hos jenter og gutter, bør være en del av regjeringens kommende ungdomsskolereform.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering
Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
publikasjoner
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?
VelferdsstatenSkolepolitikk
Hva sier forskningen om norske friskoler?
Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.
Skolepolitikk
Kan kortere skoleferier redusere sosiale forskjeller?
Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.
Skolepolitikk
Fravær og frafall i skolen
Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.
Skolepolitikk
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
En ungdomsskole som tar hensyn til kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring
Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Kvalitet og utjevning i Osloskolen
I den senere tid har det vært en rekke medieoppslag om Osloskolen, basert på to nye forskningsbaserte arbeider lagt frem fra Marianne Nordli Hansen og NIFU. Dette notatet ser på årsakene til at forskningen etterlater et annet inntrykk av Osloskolen enn annen forskning og statistikk.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nr.2 2014: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mer innen Skolepolitikk
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En skandale uten konsekvenser?
Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skurdal og skolen
Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Aftenposten og skolen
Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
I et leserinnlegg i Østlendingen , som senere er omtalt i Dagen , går Jonas Gahr Støre til frontalangrep på friskolene eller det han foretrekker å kalle «privatskoler».
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Nordmenn vil ha en skole med disiplin, fokus på grunnleggende ferdigheter og tydelige lærere.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?
Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Aftenposten kaller Høyres skoleforslag «lettvint». Dessverre er det avisen selv som er lettvint her.
Selv har jeg sans for synspunktet om at vi samlet sett går for lenge på skolen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
På tide å skrote lærernormen
Det er lite hensiktsmessig med en kostbar lærertetthetsnorm som ikke fører til særlig bedre skoler.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Utdanningsforbundet karikerer og undervurderer
Hvis vi ikke hadde hatt bemanningsnorm, kunne Utdanningsforbundets medlemmer fått bedre lønn.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mye vil ha mer
Norge bruker mest ressurser på utdanningssektoren i verden – men Utdanningsforbundet vil ha mer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikkens røtter
Først og fremst drives utdanningspolitikere i liberale demokratier av et ønske om å skape en så god skole at den kan fylle sitt samfunnsoppdrag, også når verden er i endring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Freidige og spekulative professorer
I en kronikk i Aftenposten 29. januar advarte professorene Hilmar Mjelde og Tom Are Trippestad mot å importere populistisk utdanningspolitikk fra Donald Trump og USA.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Usant om norsk skolepolitikk
Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet Norge fikk tidlig på 2000-tallet, var ikke inspirert av USA.
Skolepolitikk
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Høyresidens strenge fraværsgrense ble forrige uke byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.
SkolepolitikkPolitikk og samfunn
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske skolen svikter de evnerike barna
Mangel på utfordringer gjør at evnerike elever mister motivasjonen og faller fra.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fleksibel skolestart er en dårlig idé
Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fraværsgrensen forblir fordi den fungerer
«I Norge går vi på jobb og snakker norsk», sa arbeidsminister Tonje Brenna i starten av august. Skal ikke det samme prinsippet gjelde for videregående elever?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kva er rettferdig med å la eit vanskelegstilt barn liggja to månader bak medelevane?
Har ein gløymt det ein lærte før sommaren, vil det vera vanskeleg å byggja vidare på kunnskapen om hausten. Då er det vår plikt å finna løysingar som bidreg til å redusera dette læringstapetet.
Skolepolitikk
Endelig sommer! Eller?
Det er på tide å kutte i sommerferien for skoleelevene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Debatten om friskoler er lite kunnskapsbasert
Hovedfunnene i forskningen er at det ikke er noen klare tegn til at friskolene bidrar til segregering etter sosioøkonomiske eller andre kriterier.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Læreplaner og pedagogikk
Kristin Clemet svarer Vidar B. Skretting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kunnskap om kvalitet er viktig
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hvorfor må man betale for mesterbrevet, mens mastergraden er gratis?
Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.
Høyere utdanning og forskningSkolepolitikkArbeid og sysselsetting
Dypviks fikse ideer
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke åpenbart at skolen skal være mobilfri
Det er rart at regjeringen allerede nå, før man har kunnskap om konsekvensene, vurderer eller anbefaler å innføre felles regler og restriksjoner om mobilbruk.
Skolepolitikk
Skolen kan ikke styres med synsing
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skjevt om Pisa av Aslak Bonde
Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Den norske skolen har sviktet
Kunnskapsdepartementet bør undersøke om den lange sommerferien bidrar til læringstap.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Fortjener en bedre debatt
Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.
SkolepolitikkPrivate i velferden