Forskning

Noen ganger tar forskere feil

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 17. oktober 2020

Hannah Gitmark skriver 12.10.20 et innlegg med tittelen Politikk og virkelighet. Hun trekker frem de siste ukenes rapporter fra henholdsvis SSB om ulikhet og Frischsenteret/NMBU om formuesskatt. Begge peker, ifølge Gitmark, på forhold som høyresiden er uenig i, og derfor tar den ikke hensyn til konklusjonene.

Men det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest.

Gitmark etterlyser debatter om politiske løsninger og skriver: «Motargumenter bør løftes fram, metoder diskuteres. Det er sjelden én studie alene gir et fullverdig bilde av en problemstilling.»

Jeg er enig, og det er dette flere nå har gjort, både når det gjelder SSB-rapporten og utredningen fra Frischsenteret.

Det er for eksempel flere ting å si om den måten SSB-forskerne nå vil måle ulikhet på.

For det første disponerer ikke eierne tilbakeholdte overskudd i virksomhetene sine på samme måte som inntekter de har personlig. Det har advokat Bettina Banoun redegjort for i DN 13.10.2020. Særlig vesentlig er det at eiere må betale utbytteskatt på 31,68 prosent, noe som reduserer det de kan disponere.

For det andre er det neppe mulig å sammenligne denne ulikhetsberegningen med tallene fra andre land. Min kollega Marius Doksheim har skrevet et Civita-notat, Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet, hvor også flere momenter diskuteres.

Når det gjelder Frischsenteret/NMBUs analyse, pågår det en frisk faglig debatt i DNs spalter om metoden som er benyttet. I tillegg er det mange som reagerer på den overraskende hovedkonklusjonen som Knut Røed ga i Politisk kvarter 6.10.20: «Som gjennomsnitt fører faktisk høyere formuesskatt til at det blir noe flere arbeidsplasser i de bedriftene som eies av de som betaler skatten». Det er mye som tyder på at dette ikke stemmer, noe jeg og min kollega Steinar Juel skrev om i Aftenposten 8.10.2020.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 15. oktober 2020.

Relatert

Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).

Utdanning og forskning

Mathilde Fasting

Rikere på papiret, men ikke når skatteregningen kommer

Nå som perioden med «gratis» penger er over, vil mange få utfordringer. Debattene om skatteøkningene og den økte utflyttingen av større og mellomstore næringsdrivende fra landet tyder på at mange av dem forstår dette.

FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Kunnskapsløst om norsk næringsliv

De som eier norske bedrifter, kan regne, og de må, i motsetning til Jacobsen, forholde seg til realitetene.

NæringspolitikkSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Påstander om feil blir ikke riktige av at de gjentas

SVs Kari Elisabeth Kaski mener at formuesskatten bør «være adskillig høyere i dag enn i 2013» og «mye mer progressiv». Dette kan bety nye skattesjokk. Hva mener Ap/Sp-regjeringen om det?

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ja, la oss snakke sant om skatt

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski (SV) og Frode Jacobsen (Ap) påstår at vi snakker usant om skatt. Det er en grov påstand. Vi er uenige med Arbeiderpartiet og SV om norsk eierbeskatning, men vi lyver ikke.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.

FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter