Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

Hva er MDGs skolepolitikk?

Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 10. september 2021

Tidligere her i Minerva skrev jeg om Rødts skolepolitikk, basert på et Civita-notat som gjennomgår de ulike partienes skolepolitikk. Denne gangen er turen kommet til et annet «radikalt» parti i den rødgrønne blokken (selv om partiet selv omtaler seg som blokkuavhengige).

MDG regnes for å være et ensaksparti, med hovedfokus på miljø og klimaproblemet. Likevel er deres skolepolitikk overraskende gjennomtenkt og ideologisk interessant.

Miljø- og klimapolitikk, som ellers er svært dominerende og en rød tråd i MDGs stortingsprogram, er lite fremtredende, dog med noen unntak. Ellers er deres skolepolitikk overraskende borgerlig.

Rødgrønn skolepolitikk

MDG innleder sitt kapitel om «oppvekst og utdanning» med å understreke at «barndommen har en egenverdi». Partiet påpeker videre at «skolen skal utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse som enkeltmennesket og samfunnet trenger og har glede av».

MDGs syn på dagens skole som for preget av testing og målstyring, deles av de fleste rødgrønne partiene, samt KrF.

Partiet vil begrense bruken av karakterer i grunnskolen, at skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri, fjerne karakterer i orden og oppførsel i ungdomsskolen og gjennomføre alternativer til dagens eksamen i VGS. MDG deler også de rødgrønnes ambisjoner om blant annet gratis (og bærekraftig) skolemat og læreplassgaranti.

Borgerlig og liberal skolepolitikk

Deretter følger en del skolepolitikk som har en ganske utpreget borgerlig og liberal ideologi. Særlig gjelder dette i forholdet mellom foreldre/familie og skolen/institusjonen og vektlegging på skolens mange ulike formål.

MDG begrunner blant annet sin motstand mot heldagsskolen slik: «I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse. De Grønne vil verne om barns tid utenfor skolen, og går derfor mot utvidelser av skoledagen.»

Videre har partiet en politikk om hjemmeundervisning som er unik i den norske partifloraen. MDG skriver at de ønsker å «sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn», og understreker en motstand mot «å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt». Selv om det – meg bekjent – ikke er noen partier som ønsker å gjeninnføre en skoleplikt, har altså MDG et utpreget borgerlig syn og begrunnelse på maktforholdet mellom staten og familien.

Partiet er også ganske positivt til private (fri)skoler, når de skriver at de «vil beholde, men ikke øke, adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil».

Når det kommer til kristendommens plass i skolen, har partiet et mer liberalt, snarere enn borgerlig, syn og ideologi. Partiet vil «erstatte KRLE med faget FRED (filosofi, religion, etikk og dialog) som et inkluderende religions- og livssynsfag i norsk skole». Her deler partiet altså standpunkt med SV, Venstre og Rødt.

MDG har også – som eneste parti – et forslag som nok vil ringe godt i ørene hos mange ungdommer. Partiet ønsker nemlig å støtte prøveprosjekter i ungdomsskolen og videregående med skolestart senere på dagen.

Også litt «grønn» skolepolitikk

Men man kommer ikke unna en helt særegen «grønn» skolepolitikk for et parti som har miljø- og klimasaken som eksistensberettigelse.

MDG vil «gi støtte til skoler som vil opprette skolehager» og «gi mat- og helsefaget et kraftig løft i form av økte budsjetter til råvarer og egenproduksjon av mat på skolene, samt ressurser til å ansette kompetente lærere i faget».

Partiet vil også «innføre klima- og miljøfag som valgfag på skoler i hele landet, og fortsette utviklingen av et klima- og miljøprogram» på VGS.

Ellers har MDG en skolepolitikk som er lite preget av miljø- og klimasaken. Selv om partiet har en del politikk som deles med de andre rødgrønne partiene, begrunnes skolepolitikken overraskende mye i borgerlige og liberale verdier.

Partiets skolepolitikk er nok nærmest KrF og Senterpartiet (minus syn på kristendom og norsk kultur). MDGs skolepolitikk lever altså opp til idealet om blokkuavhengighet.

Innlegget var publisert i Minerva 8. september 2021.

Publisert: 10. september 2021
MDG
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Lars Kolbeinstveit

Det er ikke bare billig anti-intellektualisme Ap lefler med

Når Ap vil bruke pekefinger i stedet for insentiver, lefler de også med grensene for politikk.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Norsk politikkInstitusjoner og forvaltning
EU Norge eu-medlemskap
Kjetil Wiedswang

EU kan bli Sylvis mareritt

En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.
Norsk politikkEU og EØS
Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo