Høyere utdanning
Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.
Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
«Sentraliserings-spøkelset»
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?
«Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer.»
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Kvalitet i norsk høyere utdanning
Se video fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen og ny leder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
publikasjoner
Ny løsning for en bedre studentøkonomi
Dette notatet viser hvordan studentøkonomien kan bedres innenfor dagens økonomiske rammer.
VelferdsstatenHøyere utdanningVelferdstjenesterUtdanning og forskning
En moderat studieavgift kan øke verdien av høyere utdanning i Norge
En studieavgift vil bidra til en mer retterdig fordeling av verdien av høyere utdanning som et privat og offentlig gode, i favør av det siste, og spesielt ettersom de som nyter mest av gratisprinsippet, i all hovedsak er personer med god sosioøkonomisk bakgrunn.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet
I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.
SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning
Nr. 16 2016: Egenandeler i høyere utdanning
I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.
AvgifterHøyere utdanningUtdanning og forskning
Mer innen Høyere utdanning
Studentene må jobbe!
Det er sunt for studenter å jobbe ved siden av studiene.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?
Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Studentorganisasjoner på autopilot
Når studentorganisasjonenes kritikk av skolepenger for studenter fra land utenfor EØS er så følelsesladet og overdreven, er det tegn på dårlige argumenter og manglende vilje til å diskutere de faktiske problemstillingene.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Dansk høyere utdanning oversubsidieres. Det samme gjelder for norsk høyere utdanning.
Mitt forslag er å innføre en moderat egenandel eller studieavgift for å motvirke dette. Dette er også ett av flere forslag i Cepos-notatet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
«Unge» ordinære studenter bør vike for «eldre» studenter
Om stadig flere av oss skal studere, også i voksen alder, trenger vi en ny måte å tenke finansiering på.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
«Sentraliserings-spøkelset»
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk til valg på et mer desentralisert høyere utdanningssystem. Men har det være en sentralisering innen høyere utdanning i Norge de siste årene?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Er forskningen politisert?
Filosof Lars Fr. Svendsen i Civita mener at alle forskere har et verdimessig ståsted, men at de i sin forskning bør etterstrebe å være så objektive som mulig. I denne podcastepisoden samtaler han med Mathilde Fasting om utviklingen ved universiteter i USA hvor forskere nektes å komme til orde på grunn av politiske meninger.
Høyere utdanningYtringsfrihetUtdanning og forskning
Ja til valgmuligheter i studiestøtten
Studentene står neppe fremst i køen for nye store bevilgninger. Politikerne og studentene selv bør derfor gå inn for muligheten for økt lån.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Økt studielån er løsningen
Mange studenter har dårlig råd. Samtidig går vi inn i økonomisk trangere tider. Hvordan kan vi bedre studentenes økonomi uten å sprenge statsbudsjettet, spør Gard Løken Frøvoll i Khrono.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
På tide å gjenreise læreboka?
Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Er det trygt å være borgerlig kunststudent?
Særlig hvis man ønsker å kutte i offentlige kulturbudsjetter, spør Torstein Ulserød i Mineva.
Politikk og samfunnHøyere utdanningKultur
Akademisk frihet fra stat og nytte
Hvis offentlige utgifter til høyere utdanning var lavere, studentmassen mindre, gjennomføringen raskere og kvaliteten bedre, hadde det kanskje ikke oppstått en diskusjon om nytte, skriver Lars Kolbeinstveit.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Arbeidstilknytning bør vurderes som en indikator
"En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen", skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?
"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Utrolig små effekter
Mats Kirkebirkeland med til Engaas og Norsk Studentorganisasjon om høyere utdanning og egenandeler.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Mindre selvrealisering, takk
Hvorfor skal arbeiderklassen finansiere akademikerbarn som skal «finne seg selv» i humaniora og samfunnsvitenskap?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert politikk, eller politisert kunnskap?
Debattmøte på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag 18. juni.
ForskningHøyere utdanningUtdanning og forskning
På tide å nyansere kritikken av NHH
"Jeg vet at mange av dem som har kritisert NHH, har tatt forbehold. Men inntrykket mange sitter igjen med, er nok veldig negativt. Jeg håper derfor at både nåværende og tidligere studenter kan bidra til at NHH igjen får et bedre rykte, og til at et godt rykte er fortjent", skriver Kristin Clemet.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Humanistisk kunnskap
Hva er forskjellen på humanistisk kunnskap og naturvitenskapelig kunnskap? Er det ene mer nyttig, mer verdt enn det andre, og hva slags kunnskap vil vi trenge i fremtiden? Mathilde Fasting i Magma.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Studentane bør betala for seg
"Det er i handverkaren og samfunnet si interesse at fellesskapen framleis i høg grad finansierer studium, men det er rimeleg at studentane betalar ein skjerv sjølv òg." Lars Kolbeinstveit i Dag og tid.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Skattefinansiert intellektuell latskap
"Universitetet er ingen pølsefabrikk – studentene skal dannes der, men det er ikke nødvendigvis dannende å få noe gratis," skriver Lars Kolbeinstveit.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Fjern alderspoengene ved opptak til studier
"Alderspoeng gir et perverst insentiv til å utsette studiene, uten at man nødvendigvis er mer kvalifisert," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Om mastersyke og studieavgift
"Det er viktig å minne om at det ikke er gratisprinsippet som sikrer lik rett til utdanning, men Lånekassens mulighet til å dekke levekostnader under utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Studieavgift bør innføres i Norge
"Mange ser på gratis høyere utdanning som et av de bærende elementene i arbeidet med å oppnå sosial mobilitet i samfunnet. Likevel går høyere utdanning - stort sett - i arv i Norge," skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Hylekoret fra Høyden
Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen mener at Solberg-regjeringens statsbudsjett er "uansvarlig" og "et svik". Herre min hatt. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Hva er verdien av en mastergrad?
Har vi en mastersyke i det norske samfunnet i dag? Mats Kirkebirkeland svarer Trine Eilertsen i Aftenposten.
Høyere utdanningUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Hvorfor venstresiden bør støtte studieavgift
Egenandeler ved norske utdanningsinstitusjoner vil være en indirekte skatt på samfunnets mest privilegerte og ressurssterke. Burde i så fall forslaget om en moderat studieavgift egentlig komme fra venstresiden?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Ingenting er gratis
Litt overrasket av at DN ikke er mer villig til å drøfte egenandeler. Ingenting er gratis, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i sitt svarinnlegg i Dagens Næringsliv.
Høyere utdanningOffentlige utgifterUtdanning og forskning
Debatten om studieavgift: Mer aktivistisk enn akademisk
"Moderate egenandeler står ikke i et nødvendig motsetningsforhold til idealer om studentenes læring og dannelse ved høyskolene og universitetene," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Utdanning bør koste noe
"Høyere utdanning er både et privat og offentlig gode. Økonomiske incentiver, som en moderat egenandel, bør få virke også på dette området," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
En subsidiert rød løper til de mest privilegerte
"Gratis høyere utdanning er først og fremst en subsidie av et individuelt gode til de mest privilegerte," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Utdanning er et gode for samfunnet og den enkelte
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Utdanning er så attraktivt at det bør koste noe
"Riktig utformet kan studieavgifter øke kvaliteten i høyere utdanning og sikre sosial mobilitet." Lars Gauden- Kolbeinstveit i Aftenposten.
AvgifterHøyere utdanningVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraftUtdanning og forskning
Studieavgift kan gi høyere kvalitet
Studieavgift kan gi høyere kvalitet på norske studier. Mats A. Kirkebirkeland i Nettavisen Khrono.
AvgifterHøyere utdanning