Forskning

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning

Noe er underlig i SSB
Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi og velferd

Mer motstand mot identitetspolitikk i Danmark?
Kristin Clemet om dansk identitetspolitikk og Morten Messerschmidt, den nye formannen i Dansk Folkeparti.
IdentitetspolitikkPolitikk og samfunn

Torkel Brekke om kritisk raseteori og akademisk frihet
Professor ved Oslo Met og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, forklarer hvorfor kritisk raseteori ikke bør importeres direkte til Norge fra USA, og hvorfor akademisk frihet også her i Norge kan bli truet av krav om «safe spaces» og «trigger warnings».
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning
publikasjoner

Hvordan bør vi måle forskningskvalitet?
Norske forskere kan komme til å stå i varig skvis mellom krav om åpen publisering og insentivene i den norske publiseringsindikatoren. Dette notatet er del av Civitas arbeid med åpen publisering av forskningsresultater.
ForskningUtdanning og forskning

Nr. 3 2015: Er stillings- og lønnsstruktur til hinder for kvalitetsheving i norsk forskning?
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Forskningspolitikk: Sektorprinsippets utfordringer og muligheter
Norge har et rimelig velfungerende forskningssystem, men det er punkter hvor dette systemet kan og bør forbedres. Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet.
ForskningUtdanning og forskning

Nr. 16 2012: OPEN ACCESS: Allmenn tilgang til forskningsresultater
Den sentrale tanken i dette notatet er at Norge må styrke arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av det offentlige. Man bør finne nye løsninger for finansiering av forsknings-publisering og sette tydelige mål for publisering av norsk forskning i tidsskrifter med Open Access.
ForskningUtdanning og forskning
Mer innen Forskning

Kalle Moene må følge sin egen regel
Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten.
ForskningUtdanning og forskning

Sofie Marhaug har rett
Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir
Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.
ForskningMedia

SSB-rapporten om ulikhet – igjen
Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.
ForskningUlikhet

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.
Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning

Noe er underlig i SSB
Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi og velferd

Forskere kan gjerne stemme Rødt, hvis de er modige nok
Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.
ForskningVelferdsstaten

Forskning og vold
I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».
ForskningPolitikk og samfunn

Forskning fortjener debatt
«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».
ForskningPolitikk og samfunnUlikhet

Fag og politikk i ulikhetsdebatten
er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2
ForskningUlikhet
Livepodcast: Er økonomifaget høyrevridd?
Økonomifaget beskyldes ofte for å være høyrevridd, ved å basere seg på modeller som vektlegger økonomisk motivasjon, markeder og rasjonalitet. Er beskyldningen riktig? Og i hvilken grad evner dagens økonomifag å systematisere og operasjonalisere kunnskap om økonomiske fenomener i den virkelige verden?
IdeerForskningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Hets, konformitetspress og scenenekt. Truslene mot pressen og akademia kommer også innenfra.
Ingen som bruker friheten sin, kan være fritatt for kritikk og debatt. Kritikk er både en anerkjennelse av og en forutsetning for at forskningen hele tiden skal strekke seg etter sine egne idealer. Men hets, konformitetspress og scenenekt trenger vi ikke.
ForskningDemokratiYtringsfrihet

Har ekspertene for mye makt?
Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Hva kan politikerne som fagfolkene ikke kan? Og når må fagfolkene redde politikerne? Er det økonomene som bestemmer mest i norsk offentlig forvaltning? Se video fra møtet her!
DemokratiInstitusjoner og forvaltningForskning

Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve
Forskere og fagfolk, med ulike meninger, har i uvanlig grad preget mediebildet dette året. Når uenighet mellom forskere, og mellom forskere og politikere, blir så tydelig, kan det få betydning for vårt syn på både forskning og politikk, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
DemokratiForskningDemokrati og rettigheter

Civita har ikke «skoene på»
Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt.
ForskningFormuesskattSkatt og avgifter

Noen ganger tar forskere feil
Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.
ForskningUlikhetUtdanning og forskning

Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter?
Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning

Kritisk raseteori og godhetsposering
Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning

Kritisk raseteori er et kolonialistisk prosjekt
Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningDemokrati og rettigheter

Deler av den antirasistiske bevegelsen minner om en religiøs vekkelse
"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.
IdentitetspolitikkForskningYtringsfrihetUtdanning og forskning

Hva skjer med forskningen etter koronakrisen?
Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.
ForskningUtdanning og forskning

«Forskere er ikke uten verdier og politiske holdninger»
Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.
ForskningSivilsamfunnetUtdanning og forskning

Legitim og viktig debatt om forskning
Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, eller som fremstår som mer ideologiske enn de faktisk er i møte med mediene, som også kan ha en agenda.
Å påpeke det og være klar over det er selvsagt både legitimt og viktig, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
ForskningUtdanning og forskning

Forskning i krise?
Hvordan utnytter vi best de nye mulighetene som åpne data og åpen forskning gir? Hvordan sikrer vi at forskere og forskning vurderes på riktig måte i kampen om stillinger og finansiering? Se video fra frokostmøtet her!
ForskningUtdanning og forskning
Kunnskapsbasert politikk, eller politisert kunnskap?
Debattmøte på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag 18. juni.
ForskningHøyere utdanningUtdanning og forskning
Forskningspolitikken svekker forskningen
"Dessverre er forskning et politikkområde hvor manglende koordinering og ansvarsfraskrivelse gjør at vår forskning ikke er så god som den kunne vært," skriver Torkel Brekke i VG.
ForskningUtdanning og forskning

Hva skal vi med Forskningsrådet?
Civita og UiB inviterte til frokostmøte og dialogmøte om Forskningsrådets fremtid i Bergen fredag 31. mars.
ForskningUtdanning og forskning
Om bullshit og forskning
"Det ser ut som det blir en naturlig del av arbeidshverdagen til forskere å imøtegå bullshit," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Forskning
Kunnskapsbasert politikk
Både forskere og politikere gir, på hver sin måte, svært viktige bidrag til den opplyste samtalen som trengs i et demokrati. Men de bør ikke dyrkes som guder. Kristin Clemet i Morgenbladet.
ForskningUlikhet

Åpen tilgang til forskningsresultater. Norge som foregangsland?
Er det en konflikt mellom kvalitet i forskning og åpen publisering? Hvilke konsekvenser vil en omlegging av publiseringskulturen og –økonomien få? Hva kan Norge bidra med? Se film fra frokostmøtet 15.6.16 her.
ForskningUtdanning og forskning
La studentene forske!
"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:
ForskningHøyere utdanningUtdanning og forskning

Masteroppgavenes skjulte kunnskap
"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:
ForskningHøyere utdanningUtdanning og forskning

Forskning: Gjør noe med problemene
"Forskningsmeldingen lider av manglende vilje til å snakke om problemene ved organiseringen av norsk forskningsfinansiering. Utfordringene som skapes av sektorprinsippet - kortsiktighet, manglende koordinering, og mangel på helhetlig tenkning - har vært anerkjent i lang tid.Tre grep kunne bidratt til å gjøre norsk forskningspolitikk mer helhetlig og langsiktig," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
ForskningUtdanning og forskning