Forskning

Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten. 

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.

I et innlegg i Klassekampen 3. februar skriver tidligere skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), at «med skiftende innfallsvinkler hamrer Kristin Clemet løs på forskerne som har bidratt til å sette utsatte barns situasjon på dagsorden både før og under pandemien (sist i Klassekampen 26. januar)».

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2

Økonomifaget beskyldes ofte for å være høyrevridd, ved å basere seg på modeller som vektlegger økonomisk motivasjon, markeder og rasjonalitet. Er beskyldningen riktig? Og i hvilken grad evner dagens økonomifag å systematisere og operasjonalisere kunnskap om økonomiske fenomener i den virkelige verden?

Ingen som bruker friheten sin, kan være fritatt for kritikk og debatt. Kritikk er både en anerkjennelse av og en forutsetning for at forskningen hele tiden skal strekke seg etter sine egne idealer. Men hets, konformitetspress og scenenekt trenger vi ikke.

Har fagfolkene for stor innflytelse over norsk politikk – eller er politikken for lite kunnskapsbasert? Hva kan politikerne som fagfolkene ikke kan? Og når må fagfolkene redde politikerne? Er det økonomene som bestemmer mest i norsk offentlig forvaltning? Se video fra møtet her!

Forskere og fagfolk, med ulike meninger, har i uvanlig grad preget mediebildet dette året. Når uenighet mellom forskere, og mellom forskere og politikere, blir så tydelig, kan det få betydning for vårt syn på både forskning og politikk, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt.

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?

Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.

Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.

"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.

Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.

Kristin Clemet svarer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind i Forskerforum.

Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, eller som fremstår som mer ideologiske enn de faktisk er i møte med mediene, som også kan ha en agenda. Å påpeke det og være klar over det er selvsagt både legitimt og viktig, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Hvordan utnytter vi best de nye mulighetene som åpne data og åpen forskning gir? Hvordan sikrer vi at forskere og forskning vurderes på riktig måte i kampen om stillinger og finansiering? Se video fra frokostmøtet her!

Debattmøte på Litteraturhuset i Trondheim tirsdag 18. juni.

"Dessverre er forskning et politikkområde hvor manglende koordinering og ansvarsfraskrivelse gjør at vår forskning ikke er så god som den kunne vært," skriver Torkel Brekke i VG.

Er det en konflikt mellom kvalitet i forskning og åpen publisering? Hvilke konsekvenser vil en omlegging av publiseringskulturen og –økonomien få? Hva kan Norge bidra med? Se film fra frokostmøtet 15.6.16 her.

"Regjeringen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning". Torkel Brekke i Forskerforum:

"Masteroppgaver skrevet av norske studenter er en stor ubrukt ressurs." Torkel Brekke i Aftenposten:

"Forskningsmeldingen lider av manglende vilje til å snakke om problemene ved organiseringen av norsk forskningsfinansiering. Utfordringene som skapes av sektorprinsippet - kortsiktighet, manglende koordinering, og mangel på helhetlig tenkning - har vært anerkjent i lang tid.Tre grep kunne bidratt til å gjøre norsk forskningspolitikk mer helhetlig og langsiktig," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.