Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Arbeidstid: Nyanser til Folkestad
"Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte," skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
Arbeid og sysselsetting
Alstadheim tar feil
"I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er "mer provoserende" - nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005. Men Alstadheim tar feil på flere punkter," skriver Kristin Clemet i DN.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Køprising er en god løsning
"Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø - det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Politikk og samfunnSkatt og avgifter
Nytt Civita-notat: Styrekvotering
Har kvoteringen vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
Kvotering løfter ikke glasstaket
"Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten. "Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv."
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
Køprising blir innført
"De aller fleste skatter og avgifter påvirker økonomien negativt. Køprising er et unntak, ettersom tiltaket i seg selv bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Prismekanismen er i så måte ikke bare et effektivt tiltak, det er antageligvis det eneste tiltaket som vil redusere køene. Nettopp derfor bør det innføres så raskt som mulig," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Dynamikk og kortsiktighet i skattepolitikken
"Svakheten ved dagens budsjettpraksis er behandlingen av skatt på kapital. Finansdepartementet viser til at lavere skatt vil ha vekststimulerende virkninger, men anslag på hva det kan utgjøre beregnes ikke. Det er derfor gledelig at det britiske finansdepartementet nå har utarbeidet en modell for sin budsjettbehandling, som anslår virkninger av endringer i skatt på bedrifter," skriver Villeman Vinje i DN.
Skatt og avgifter
Nytt godt år!
"Det er som regel krisene, krigene og tilbakeslagene som får de store oppslagene i mediene. Slik må det nesten være. Men derfor kan det passe at vi i forbindelse med et årsskifte tar et skritt tilbake og ser på de lange linjene. Det kan nemlig være godt for noen hver å konstatere at mye går bra: Ifølge flere toneangivende samfunnsdebattanter og tankesmier var 2013 det beste året for menneskeheten noensinne," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Økonomi og velferdInternasjonal økonomi
Blindsoner i Holden III
"Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning." Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sykelønn: Elefanten i rommet
"I Norge har vi mange arbeidsuføre og få arbeidsledige sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen. Det skyldes ikke at vi har dårligere helse. VDet skyldes heller ikke at vi har et mer brutalt arbeidsliv. Kan det skyldes utforming av stønadssystemet?," spør Mathilde Fasting i et innlegg hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Brennpunkts kvalitet
"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
SkolepolitikkMedia
Religionens plass i skolen
Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."
IdeerSkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærere og tidsbruk
"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva har innvandringen betydd for norske kommuner?
"Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen," skriver Mari Mamre i VG: "Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene."
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner
Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme? Denne rapporten ser på disse spørsmålene. Vi finner at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess.
Økonomi og velferdInnvandring og integrering
Lærernes arbeidstidsavtale
"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.
SkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Hvordan definere fattigdom?
"Det hevdes jevnlig at barnefattigdommen øker i Norge, og det er i og for seg ingen urimelig påstand. Problemet er at redskapene vi bruker for å måle fattigdom er lite hensiktsmessige, slik at vi har dårlig grunnlag for å mene så mye om hvilket omfang fattigdom generelt og barnefattigdom spesifikt har," skriver Lars Svendsen i Aftenposten.
Velferdsstaten
Mulighetenes samfunn
"Rikdommen har gitt oss et samfunn med enorme muligheter. Ingen har noen sinne hatt større muligheter til å velge en livsvei som gir mening. Men valgfrihet forplikter og henger nøye sammen med ansvar – både for den enkelte, i relasjon til andre og for samfunnsfellesskapet. Vi har også et ansvar for andre enn oss selv.
Vi kan selve velge hvordan vi vil bruke de mulighetene Norge nå har," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Rettssikkerhet og regjering
"I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet," skriver Morten Kinander i DN.
RettsstatNæringsliv
Behov for kompetent risikokapital
"Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet bør også fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn på markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag støtter for lite opp om deres fødsel og oppvekst," skriver Villeman Vinje i Nettavisen.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Lærerløft og arbeidstid
"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Polske Janusz – sosial jumping i praksis
"Arbeidsinnvandring er også sosial jumping, ikke bare sosial dumping. Den polske bussjåføren på forsiden av Aftenposten tjener nok penger i Norge til å finansiere barnas utdannelse, bygging av villa i Polen, nedbetaling av lån og til og med ferie med familien en gang i året," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Innvandring og integrering
Religion ut av skolen
"På kort sikt må Regjeringen for all del ikke tro at det er mulig å innføre KRLE uten store belastninger. På lang sikt må vi tenke nytt om religion i skolen. Vi kan ikke ha et skolefag som bygger på frykt for tap av norsk identitet i en globalisert tid. Min mening er at en blå regjering har en gyllen sjanse til å vise et liberalt ansikt ved å overlate mer av identitetsbyggingen til familiene og trossamfunnene selv," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
NRK: Brennpunkts kvalitet
"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.
SkolepolitikkMedia
Nytt Civita-notat: Et forsvar for køprising
I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene. Last ned og les notatet her.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Køprising er nødvendig
"Dersom man skal løse trafikkutfordringene kommer man neppe utenom køprising. Spørsmålet er om politikerne ønsker det skal bli før - heller enn senere," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende: "Det hersker liten tvil i fagmiljøet om at dette er et svært effektivt tiltak for å løse utfordringer knyttet til køer. Når utfordringene i Bergen samtidig er godt dokumentert, er det vanskelig å forstå hvorfor det borgerlige byrådet nøler med å ta virkemidlet i bruk. "
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Lærernes arbeidsdag
"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En politikk for tillit
"Etter regjeringsskiftet har Arbeiderpartiet og SV justert retorikken om Høyre og Fremskrittspartiets skattelettelser. De er uheldige fordi de kan føre til større økonomiske forskjeller. Det vil kunne gå utover den høye tilliten i det norske samfunnet. Men tilliten i det norske samfunnet påvirkes av mer enn økonomiske forskjeller," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
Økonomi og velferdUlikhetSkatt og avgifter
Ny rapport: Kompetent kapital og eierskap
Det er lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Denne rapporten viser betydningen av investeringer i innovasjon og fremmer en rekke forslag til hvordan systemene kan forbedres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikkSkatt og avgifter
Feil om PISA og politikk – igjen
"Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Vi sløser med ressursene
"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Tillitssamfunnet
"Solhjells forsøk på knytte tillitsdebatten til regjeringsskiftet, virker perspektivløst. Små endringer i politikken påvirker ikke tilliten. I de senere tiår har både tilliten og ulikheten økt litt i de nordiske land, og det har skjedd samtidig. All økonomisk ulikhet er ikke urettferdig, og mer likhet skaper ikke automatisk mer tillit. Dessuten kan en liten økning i ulikheten nå, legge grunnlaget for større likhet siden," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
Økonomi og velferdUlikhet
System for sløsing
"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Demokrati på billigsalg
"Frie markeder er utvilsomt et viktig redskap for å spre åpenhet og demokrati. De økonomiske reformene har endret Kina fra totalitarisme til partistyrt autokrati. Men utfallet kan like gjerne bli mindre lystelig. De autoritære statene på den ene siden og de demokratiske på den andre, forent i en global økonomi. Det kan bare skje med de demokratiske nasjonenes stilltiende aksept," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.
DemokratiMenneskerettigheterTotalitære og autoritære regimerØkonomi og velferd