Behov for kompetent risikokapital
Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet bør også fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn på markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag støtter for lite opp om deres fødsel og oppvekst, skriver Villeman Vinje i Nettavisen.
Publisert: 13. desember 2013
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
Norge er et rikt land. Derfor kan det fremstå som er paradoks at vi samtidig er et land hvor det er for dårlig tilgang til risikokapital til innovasjon og nye bedrifter. Dette er et av hovedfunnene i en fersk rapport Civita har publisert, om rammevilkårene for investeringer i næringslivets innovasjon, nyskaping, vekst og videreutvikling.
Innovative, nye bedrifter må ofte gjennom en «dødens dal», en periode hvor de har store utgifter, men ingen inntekter. Flere vil ikke klare å bli en levedyktig bedrift. Men det er viktig at mange nok forsøker. Samlet sett er det hvert år et netto tap av arbeidsplasser i gamle, etablerte bedrifter. Forskjellen mellom en oppgangskonjunktur og en nedgangskonjunktur er at de unge, fremvoksende bedriftene klarer å skape flere nye arbeidsplasser enn det som går tapt i gammelt næringsliv. Etter finanskrisen har private investorers risikoappetitt blitt redusert, og tilgangen til nyskapende kapital har blitt mer utfordrende. Strengere kapitalkrav i finansnæringen har forsterket utfordringen. Det er derfor behov for endringer i rammevilkårene for investeringer i det nye og lovende.
Et annet hovedfunn i rapporten, er at kompetanse er vel så viktig som kapital, når en god ide skal omdannes til en levedyktig bedrift. Investorer i bedrifters tidlige fase bidrar ofte med nødvendig kompetanse og nettverk i tillegg til kapital. At kombinasjonen av kompetanse og risikovillig kapital er avgjørende ved innovasjon og nyskaping, er trolig hovedbudskapet fra de 50+ ulike aktørene innen innovativt næringsliv som er intervjuet i forbindelse med rapporten. En konsekvens av dette er at en privat krone ofte er mer verdiskapende enn en offentlig direkteinvestert krone, siden den førstnevnte også kommer med kompetanse.
Skattesystemet gjør det i dag lukrativt å investere i oljesektoren og i eiendom. Staten dekker rundt 8 av 10 kroner hvis det blir tap i et oljeprosjekt i Nordsjøen, og formuesskatten kan forsvinne på reelle verdier om man velger å gjeldsfinansiere eiendomsinvesteringer. Kontrasten er stor til erfaringen mange investorer i nye bedrifter på fastlandet har. De risikerer å bli møtt med skattekrav før bedriften har tjent en eneste krone. Rammebetingelsene for investeringer i innovasjon og nyskaping bør bedres ved at det introduseres positive, risikoreduserende skatteincentiver for investeringer i den tidlige fasen til bedrifter. Sverige innførte slike regler i høst, og flere andre av våre handelspartnere har hatt slike regler lenge. Avvikles formuesskatten vil det også føre til mer privat kapital til investeringer og gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom.
Selv om økt tilgang til privat, kompetent kapital er hovedanbefalingen i rapporten, er det også store forbedringsmuligheter i hvordan statens kapital virker. I dag er staten tungt investert i de store, etablerte børslokomotivene. Det ville styrket nyskapingsaktiviteten i samfunnet om staten reduserte eierskapet på børs, og kanaliserte mer av sin langsiktige kapital inn i det dynamiske risikokapitalmarkedet og til å finansiere skatteincentiver for private investorer. Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet bør også fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn på markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag støtter for lite opp om deres fødsel og oppvekst.
Innlegget er publisert hos Nettavisen 13.12.13. Se også Civita-rapporten:
Kompetent kapital og eierskap
I forhold til vårt velstandsnivå er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter.
Investorer i risikokapitalprosjekter er mangfoldige, fra forretningsengler, private forvaltermiljøer, aktive eierfond til den største kapitalisten i Norge, staten. Aktive investorer i risikokapitalprosjekter bidrar også ofte med kommersialiserings- kompetanse. Rapporten trekker på statistikk, forskning og illustrerende caser til å analysere betydningen de ulike risikokapitalaktørene har for verdiskaping og omstillingsevne.
Rapporten presenterer en rekke grunner for hvorfor rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Gjennomført enkeltvis eller samlet, vil de foreslåtte forbedringene bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.
Last ned og les rapporten her: Kompetent kapital og eierskap
Relatert
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken