Politikk og samfunn

Køprising er en god løsning

Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø – det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer, skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

Eirik Løkke

Publisert: 13. januar 2014

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Finn Langeland skriver i DN 28. desember at forslaget i Civitas notat («Et forsvar for køprising«) om køprising ikke er noen god løsning. Erfaringen fra Stockholm viser det motsatte.

Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. De som har anledning til å benytte alternative transportmidler (kollektiv/sykkel) gis de rette incentiver. Det samme gjelder dem som har anledning til å kjøre utenom rushtiden.

Langeland har helt rett i at mange yrkesgrupper av nødvendighet må kjøre i rushtiden. Ved å innføre køprising vil disse gruppene unngå kø, som, i tillegg til mindre personlig ergrelse, også vil spare samfunnet for milliarder av kroner i form av tidsgevinst.

Langeland hevder køprising er sosialt urettferdig. Det er en tvilsom påstand. De som kjører i rushtiden kan neppe hevdes å være lavinntektsgrupper. Videre bidrar køprising i motsetning til de fleste andre skatter til økt effektivitet i økonomien. Nettopp derfor burde man simultant med å innføre køprising, redusere andre avgifter som kun har fiskale hensyn, slik at køprising ikke bare blir en ekstra utgift for bilistene.

Men køprising bør innføres uavhengig av om andre skatter reduseres. Dette fordi det ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø – det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.1.14.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn