Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Den nyliberale suksessen
Chiles formidable økonomiske vekst er tuftet på markedsvennlige reformer, skriver Eirik Løkke i Finansavisen.
Økonomisk politikkInternasjonaltØkonomiske systemer og modeller
Ulikhetens pris: Alle innleggene
7. februar skrev Hallvard Bakke om boken "Ulikhetens pris" i Klassekampen. Det startet en lengre diskusjon om boken, hovedsakelig i Klassekampen. På denne siden er alle innleggene samlet.
Ulikhet
Nye diskusjoner og ”ryddige” løsninger i arbeidslivspolitikken
"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.
Arbeid og sysselsetting
Nytt Civita-notat: Formuesskatten: verdiskaping, skatteinntekter og fordeling
Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.
FormuesskattSkatt og avgifter
Fjern formuesskatten nå
"Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå," skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: "Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket."
FormuesskattSkatt og avgifter
Kvinnedagen: I dag feirer jeg 25-årsjubileum
"Det som virkelig betyr noe for kvinners likestilling over hele kloden, er utdanning. At kvinner utsettes for vold, trakassering og diskriminering kan bekjempes isolert, men roten ligger i kunnskap, mulighet til å forsørge seg selv og bli selvstendige. Vold og trakassering må bekjempes hele året rundt, utdanning for jenter likeså. Det er saker som alle kan og bør kjempe for," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Likestilling og feminismeUtdanning og forskning
Frokostmøte i Bergen 7/3: Er Norge forberedt på fremtiden?
Civita inviterte til det første frokostmøtet i Bergen fredag 7/3. I panelet var leder i Civita, Kristin Clemet, adm. direktør for Bergen Næringsråd, Marit Warncke, leder av SV, Audun Lysbakken og professor ved NHH, Victor Norman.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Stat og moral
"Staten er lovgiver og kontrollmyndighet, nettopp av aktiviteter i markedet. Den eierformen som best kombinerer langsiktighet og lønnsomhet er den aktive private eieren. Korrupsjon i statseide selskaper er enda et argument for at staten ikke bør være næringslivseier, men heller legge til rette for at private eier, driver og videreutvikler norsk næringsliv," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
Aabø: Flisespikkeri og formaliteter?
"Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri». Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Misvisende fra Aabø om skole
"I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» - og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Ulikhetens pris: Svar til Håvard Nilsen
"Håvard Friis Nilsen i Res Publica etterlyser i Klassekampen 19.2. svar på tre faglige utfordringer. Det skal han få. Det er fremkommet en rekke innvendinger til metodene i Ulikhetens pris. Forfatterne siterer annen forskning på misvisende måte, de overdriver egne og andres forskningsresultater, og de tar for få forbehold. Kort sagt: Dette er svak forskningsformidling. Og jeg er ikke den eneste som mener det," skriver Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet
430.000 nullskattytere
"Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
FormuesskattSkatt og avgifter
Det handler om Norges fremtid
"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
NæringslivVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferdNæringspolitikk
Fordommer mot lav utdanning
"Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får "møkkajobbene" nordmenn ikke vil ha. Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Innvandring og integreringUtdanning og forskning
Formuesskatten virker mot sin hensikt
"Den fagkunnskap vi har i dag viser at det er fornuftig å avvikle formuesskatten fordi det vil styrke norske bedrifter, arbeidsplasser og grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Hensynet til statens inntekter, og til omfordeling, blokkerer heller ikke en slik avvikling. Det bør skje allerede i 2015-budsjettet," skriver Villeman Vinje i Aftenposten.
FormuesskattSkatt og avgifter
Ulikhetens pris: Merkelig bokstavtro lesning
"Når man kan velge hvordan man vil leve, lever man ulikt. Noe viser seg i livskvalitet, noe i inntekt. I den grad ulikhetene oppstår som følge av slike selvvalgte og rettferdige årsaker, bør også venstresiden ha rom for å akseptere dem," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Økonomi og velferdUlikhet
Kompetente kapitalister
"Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
FormuesskattNæringslivNæringspolitikk
Ensidig om Ulikhetens pris
"Grundigere forskning ender altså på andre konklusjoner. Dette er ikke argumenter for å ikke ta økonomisk ulikhet på alvor, eller for å ukritisk føre en politikk for større forskjeller. Men det er grunn til å ta «Ulikhetens pris» med en stor klype salt, og til å veie likheten mot andre viktige goder, som økonomisk vekst og frihet," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Økonomi og velferdUlikhet
Kompetent kapital og eierskap
Det er unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, men disse melder om mindre tilgang til privat kapital enn før finanskrisen. Bør skatteincentivene og andre rammebetingelser vris, slik at det blir gunstigere å investere i bedrifter? Se video fra frokostmøtet her!
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter
Hvordan styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning?
Se film fra frokostmøtet med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, leder av Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, leder i Venstre, Trine Skei Grande, og professor ved Institutt for pedagogikk og forsker ved NIFU, Bjørn Stensaker.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Hvem bygget landet?
"Det eksepsjonelt velfungerende norske liberaldemokratiet kom til under forutsetning av at Arbeiderpartiet forlot planøkonomi og antiparlamentarisme, til fordel for blandingsøkonomi og parlamentarisme, og at Høyre ble et folkeparti. Velferdsstaten kom til i skjæringspunktet mellom to fløyer som påvirket hverandre gjensidig til et moderat sosialdemokrati og en sosialliberal høyreside," skriver Bård Larsen hos Minerva.
VelferdsstatenDemokrati og rettigheter
Arbeidstid i skolen
"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
50 er det nye 60
"I fremtiden må vi jobbe lenger. Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og det blir færre som jobber i forhold til antall pensjonister de nærmeste tiårene. De gode nyhetene er at det blir flere i de eldre årskullene i yrkeslivet også. Derfor blir jeg overrasket når jeg hører historier om hvor vanskelig det er å bytte jobb etter at man er fylt 50," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Arbeid og sysselsetting
Høyesteretts kamp mot sosial dumping
Ulserød og Kinander skriver om dommen om skipsverftene: "argumentasjonen bærer preg av at man har tatt stilling til en modell, som er så sedimentert og uangripelig at enhver modifisering vil være et angrep på norsk ”offentlig orden”. Men står det til troende at dersom utenlandske arbeidstakere ikke får dekket utgifter, vil vi åpne for ”sosial dumping” til en slik grad at samfunnet nærmest vil bryte sammen?"
Arbeid og sysselsetting
En niårig grunnskole?
"Nå fremmes det igjen forslag om å utvide den obligatoriske skolen. Noen vil gjøre videregående obligatorisk - andre vil senke alderen for skolestart til fem år. I den forbindelse er det viktig at man har en grundigere debatt om verdien av at skoleløpet blir stadig lenger," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Problemet er Mugabe, ikke Gates
"Den liberale markedsøkonomien vil ikke løse alle utfordringer, men det er det beste middelet vi har for å avskaffe globale fattigdom. Det kan gi flere milliardærer – men det er en liten pris å betale for en verden uten ekstrem fattigdom," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
InternasjonaltØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Nytt Civita-notat: Hvem bygget landet? Om norsk konsensus og veien dit
Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Under Arbeiderpartiets kritikk av opposisjonen ligger en årelang definisjonskamp; kampen om å bli kreditert æren for sosiale og demokratiske fremskritt. Hvem bygget Norge slik vi kjenner det i dag, vår velferd og det liberale demokratiet?
Norsk politikkVelferdsstaten
Karakterer på barneskolen
"Det er gode argumenter for og mot karakterer i barneskolen, men det er vanskelig å forstå den voldsomme og ensidige motstanden. Det er selvfølgelig mye som er langt viktigere i norsk grunnskole enn dette, men det er mange nok gode argumenter for karakterer til at kunnskapsministeren burde åpne for forsøksordninger," skriver Kristian Tonning Riise i Bergensavisen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nytt Civita-notat: Karakterer på barneskolen
Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
SV: Halse lurer seg selv
"Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina," skriver Bård Larsen i VG.
MenneskerettigheterInternasjonaltØkonomiske systemer og modeller
Ja til flere privatskoler
"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Kjønnsfellen
Mathilde Fasting svarer Karianne B. Gilje i Aftenposten: "Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn."
Likestilling og feminismeNæringsliv
Nærsynt av LO
"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Arbeidstid: Nyanser til Folkestad
"Det er viktig at partene anerkjenner borgernes legitime interesse av innsyn og debatt om hva som er avtalt og om hvordan arbeidsmiljøloven fungerer. Gode arbeidstidsavtaler er en forutsetning for at politiet, helse- og omsorgssektoren og skolen skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte," skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
Arbeid og sysselsetting