Fordommer mot lav utdanning

Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får møkkajobbene nordmenn ikke vil ha. Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Mathilde Fasting

Publisert: 19. februar 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet. Berzal hadde fått jobb som ingeniør, mens Hermosa jobbet hardt med å lære seg norsk for å finne jobb innen sitt fagfelt, kommunikasjon. For noen måneder siden kunne Aftenposten skrive om Tomas Norkus fra Litauen, som jobbet på Storo dekkservice. Vinklingen på denne artikkelen var at Tomas måtte gjøre tunge løft og fikk møkk på hendene, i et arbeid få nordmenn var interessert i å gjøre.

En liknende vinkling var det i Aftenposten-kommentatoren Hilde Haugsgjerds artikkel for noen uker siden. Her skriver hun relativt positivt om arbeidsinnvandring og understreker at vi trenger arbeidskraft i Norge, men artikkelen bar tittelen «Det nye tjenerskapet» og er illustrert med en kvinne som gjør rent i et privat hjem.

De ulike vinklingene er ikke enestående. For noen dager siden var det den ungarske legen Istvan Gál som kunne fortelle at han hadde tidoblet lønnen sin etter at han kom til Norge, lærte seg norsk og fikk jobb som lege. Felles for alle eksemplene er at arbeidsinnvandrerne søker et bedre liv i Norge. De som lykkes, lærer seg norsk, og de får relevant arbeid i forhold til sin utdanning og kompetanse.

Men stereotypiene melder seg raskt. Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får «møkkajobbene» nordmenn ikke vil ha. Om innvandrernes landbakgrunn spiller en rolle, har det sannsynligvis mer med utvalget som kommer til Norge å gjøre, enn med hvor de kommer fra. Satt på spissen har vi foreløpig spanske ingeniører og polske håndverkere, ikke omvendt. I tillegg er det sannsynlig at flere østeuropeere med høyere utdanning ikke har arbeid som tilsvarer utdanning og kvalifikasjoner, noe blant annet Aftenposten skrev om i januar.

Tall fra SSB viser at innvandrere som kommer til Norge, har et høyere utdanningsnivå enn snittet for nordmenn. I denne rapporten fra 2013 skriver SSB at «innvandrere har en høyere andel med lang utdanning enn befolkningen generelt. Samtidig er innvandrerne den gruppen som har høyest andel med lav utdanning. Lengst utdanning har de innvandrerne som har bodd kort tid i Norge.» Tar vi polakker som eksempel, har to av tre polske menn videregående skole som høyest fullførte utdanning, mens det blant polske kvinner er 39 prosent som har videregående utdanning og hele 26 prosent som har universitets- eller høyskoleutdanning som er lenger enn fire år. Ser man på statistikken fra EU-land utenom Norden og Øst-Europa, er utdanningsgraden svært høy, både blant menn og kvinner, og langt høyere enn gjennomsnittet for den norske befolkningen.

Foreløpig er det langt færre søreuropeere enn østeuropeere i Norge. De som kommer fra Sør-Europa, har nesten uten unntak høyere utdanning (se SSB-artikkelen), mens mesteparten av østeuropeerne hittil har hatt videregående skole som høyeste utdanning. Line Eldring fra Fafo sier at det ikke er gjort forskning på om vi nordmenn er mer gjestfrie overfor spanjoler og andre søreuropeere enn folk fra Øst-Europa. Om det skal forskes, er det mer relevant å forske på nordmenns holdninger til innvandrere med ulik utdanning. Dette handler sannsynligvis mer om vår respekt for ulike jobber som krever ulik kompetanse, enn om hvor innvandrerne kommer fra.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 19.2.14.

Publisert: 19. mars 2024