Arbeidstid i skolen
Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet, skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
Publisert: 31. januar 2014
Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Arbeidstidsavtalene er viktige, ikke bare for lærerne selv.
Det endte med brudd i arbeidstidsforhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet, og dermed blir lærernes arbeidstidsavtale en del av hovedtariffoppgjøret. Sjansen for streik er visstnok stor.
Arbeidstidsavtalene for lærere og andre offentlig ansatte er ikke bare viktige for de ansatte selv. De har, som Mathilde Fasting i Civita har vist i rapporten Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor, stor betydning for offentlig sektors virkemåte og i hvilken grad ressursene utnyttes effektivt. Gjørv-kommisjonen belyste bemanningsutfordringene i politiet – som at det mangler politifolk på jobb på tidspunkt der kriminaliteten er størst. Helsesektoren er preget av deltidsbruk, som delvis kommer av måten arbeidstiden organiseres på. I skolen opplever lederne manglende muligheter til å styre ressursbruken.
Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Mye kan og må gjøres: Noen ordninger kan slankes, andre privatiseres. Vi må jobbe mer. Skattene må sannsynligvis opp etter hvert. Og altså: Effektiviteten i offentlig sektor må økes.
Lærerorganisasjonene liker ikke den offentlige diskusjonen om lærernes arbeidstid. Det hevdes at vi utenfor skolen ikke forstår læreryrket, henger oss for mye opp i ferie og avspasering, og ikke anerkjenner de mange timene lærerne legger ned i løpet av skoleåret. Men fordi lærerne er en del av den viktige velferdsstaten, som betales av oss alle, må vi diskutere læreryrket, slik vi diskuterer sykelønn, økte skatter og handlingsregelen. Det uoversiktlige, at det ikke er så lett for oss utenfor å sette oss inn i tidsbruken, er noe av problemet. Mer generelle avtaler ville gitt større ansvar til skolelederne og økt oppmerksomhet om effektiviteten. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet.
Ved å ta hensyn til hver enkelt lærers behov og kompetanse, som avhenger av fag, erfaring og mye annet, vil skolelederne kunne utnytte ressursene slik at de kommer mest mulig til nytte. Det blir rom for kompetanseutvikling. Om lærerne er mer på skolen i skoletiden, kan kontakten mellom lærer og elev, og mellom lærerne, styrkes.
Arbeidstidsavtalene i offentlig sektor er arbeidslivspartenes ansvar. Men avtalene er av stor betydning for oss alle. Vi trenger en bred – og åpen – diskusjon om lærernes arbeidstid.
Innlegget er på trykk i Morgenbladet 31.1.14. Se også:
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler
Relatert
Å stille krav er å bry seg, men vi må også bry oss om frafallet
Fraværsgrensen bør beholdes!
Nå skvises også de ideelle aktørene
Peggy Hessen Følsvik risikerer å ødelegge trepartssamarbeidet
Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe
