Formuesskatt

430.000 nullskattytere

Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene, skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Villeman Vinje

Publisert: 24. februar 2014

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Marianne Marthinsen benytter i DN 19. februar nok en gang det populistiske nullskatteyterargumentet for å forsvare en formuesskatt. Da skulle man tro at det ville bekymre henne at det i 2013 var 430.000 nullskattytere i Norge, hvorav 87. 000 kom til under den rødgrønne regjeringen.

At pensjonister og andre med lave inntekter ikke betaler skatt, eller næringsdrivende som taper penger på å skape arbeidsplasser, er ingen trusel mot legitimiteten til skattesystemet. Og det endrer seg heller ikke, dersom formuesskatten avvikles. Isåfall vil anslagsvis 400 personer med formue over ti millioner kroner ikke personlig betale skatt i et enkelt år, hvorav et flertall nok vil betale skatt de årene deres næringsvirksomhet går med overskudd.

De få av de rikeste som over år ikke betaler personlig skatt, bidrar likevel med et betydelig skattebidrag til fellesskapet – i motsetning til hva de fleste av dagens 430.000 personlige nullskattytere gjør. Kapitalen til de rikeste beskattes i bedriftene der den er investert, noe som i snitt fører til et større skattebidrag enn om de hadde plassert kapitalen i banken og personlig betalt skatt på renteinntektene.

Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 22.2.14. Se også Vinjes Aftenposten-kronikk om formuesskatten.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter