Misvisende fra Aabø om skole

I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» – og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

Kristin Clemet

Publisert: 27. februar 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I en kommentar i Dagbladet 25. februar skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» – og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var utdannings- og forskningsminister i den forrige borgerlige regjeringen. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med:

– Aabø later som «kommunaliseringen» av svensk skole bare dreide seg om å overføre arbeidsgiveransvaret for lærerne til kommunene. Men kommunaliseringen i Sverige dreide seg om en langt mer omfattende desentralisering av ansvaret for skolen.

– Aabø later også som Bondevik II-regjeringen overførte arbeidsgiveransvaret for lærerne til kommunene, men det er feil. Kommunene hadde allerede arbeidsgiveransvaret, og det eneste som ble overført, var forhandlingsansvaret.

– Aabø skriver at «kommunalisering» ligger nærmere en høyreideologi enn det sosialdemokratiske. Men han glemmer å fortelle at det var en sosialdemokratisk regjering – med Gøran Persson som utdanningsminister – som sto bak kommunaliseringen i Sverige.

– Aabø later som kommunalisering av skolen nærmest pr. definisjon gir en dårligere skole. Men det er feil. Det står svart på hvitt i den utredningen han bygger på, at det var implementeringen som sviktet i Sverige, og at det finnes både gode og dårlige kommunale skolesystemer.

– Den nevnte utredningen viser også at skolen er temmelig likt organisert i de nordiske land, og at den er kommunal i hele Norden. Men Norge og Danmark er kanskje de land som har sterkest tradisjon for lokal styring.

– Aabø påstår videre at det var jeg som etablerte «friskoler» i Norge, men det er feil. Norge har en lang tradisjon for å tillate frittstående skoler, dvs. offentlige finansierte og regulerte skoler som ikke er eid av kommunen. Vi liberaliserte formålsbestemmelsen i loven, men i den grad det var en «kopiering» av et annet nordisk land, var det snarere Danmark enn Sverige.

– Aabøs påstand om at de svenske friskolene har ført til lavere kvalitet og større ulikhet i Sverige kan ikke dokumenteres. Den siste PISA-undersøkelsen viser at det er like små forskjeller mellom skoler og elever i Sverige som i Norge – ja, Sverige skårer faktisk marginalt bedre.

– Aabø nevner heller ikke at Norge – i motsetning til Sverige – igangsatte en lang rekke forbedringstiltak i norsk skole tidlig på 2000-tallet og deretter Kunnskapsløftet, og i den grad det er snakk om «kopiering» nå, er det faktisk Sverige som ser til Norge.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 26.2.14.