En niårig grunnskole?

Publisert: 29. januar 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Forventet antall år i utdanning i Norge i dag er ca. 18 år. Det er litt, men ikke mye mer enn snittet i OECD. Spørsmålet er om vi bruker tiden riktig: Er det fornuftig med ti års grunnskole for alle?

Bør alle forventes å komme igjennom tre år med videregående opplæring? Og skal så mange gi seg i kast med en akademisk basert høyere utdanning de likevel ikke fullfører?

Disse spørsmålene har jeg forsøkt å drøfte i et intervju med tidsskriftet Manifest. Ett av mine synspunkter er at vi burde ha beholdt ni års grunnskole framfor å utvide den til ti år.

I 1997 var politikerne overbevist om at det var fornuftig å senke alderen for skolestart til seks år, det vil si at også mange femåringer nå begynner på skolen. Samtidig utvidet man grunnskolen til ti år, det vil si at normalløpet ble ti pluss tre år, altså 13 år, mens det før var tolv år. Det er riktig nok ingen plikt å begynne på videregående opplæring, men de fleste oppfatter det nok slik.

Det er lite som tyder på at den tiårige grunnskolen har gitt oss en bedre skole eller et bedre samfunn – enten vi måler i verdiskaping eller verdier. En lang skolegang er ikke det samme som en god skolegang, og all læring foregår ikke på skolen. Så kanskje kunne vi beholdt den niårige skolen?

Et av de viktigste argumentene for å utvide grunnskolen til ti år var at man ønsket å unngå at svært unge mennesker sluttet på skolen for godt. Men dette kan man uansett lett unngå ved å gjøre slik man gjør i enkelte andre land: En niårig grunnskole kan kombineres med for eksempel ti års skoleplikt, det vil si at første året på videregående er obligatorisk.

Fordelen med en slik ordning er at de som likevel kommer til å gå lenge på skolen, kommer raskere i gang med fordypning og spesialisering – og med høyere utdanning. Et mer komprimert skoleløp kan kanskje også øke gjennomstrømningen og redusere faren for at elever, som gjerne vil og kan fullføre videregående, slutter.

Nå fremmes det igjen forslag om å utvide den obligatoriske skolen. Noen vil gjøre videregående obligatorisk – andre vil senke alderen for skolestart til fem år. I den forbindelse er det viktig at man har en grundigere debatt om verdien av at skoleløpet blir stadig lenger. Det man eventuelt oppnår, må nemlig sees i sammenheng med det som går tapt: Ett år ekstra på skolen binder store ressurser som alternativt kunne vært brukt til å heve kvaliteten på og innholdet i skolen.

Den forrige regjeringens perspektivmelding viser dessuten at vi i framtida vil mangle arbeidskraft for å opprettholde velferdsstaten. Litt kortere utdanning vil permanent tilføre arbeidsmarkedet titusener med årsverk som vi ellers ikke ville ha, og det vil styrke samfunnets evne til å løse fellesoppgavene.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 28.1.14.