Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Sør-Sudan: Bistandens nye Klondyke
"Siden det optimistiske 90-tallet har to tiår fulgt med konstant realitetsorientering om hva Norge og andre vestlige land kan oppnå gjennom sine utenrikspolitiske vyer. Dagens økte satsning på regionale løsninger og brede allianser vitner om en langt mer edruelig og forsiktig norsk utenrikspolitikk. Og det er kanskje nettopp det denne boken er: En realitetsorientering," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.
InternasjonaltBistand og utvikling
Modig av Skogen Lund
"Det er modig av Skogen Lund å foreslå en reduksjon i et velferdsgode, og jeg følger hennes argumentasjon langt på vei. Skogen Lund har rett i at lang permisjon bidrar til mindre likestilling. Problemet er at permisjon ikke bare handler om likestilling, men også om hvem som skal ta seg av barnet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Gode rektorer gir god skole
"Utfordringen for norsk skole ligger i hva god ledelse er, hvem som skal lede og hvilke kriterier det skal ledes etter", skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Velferdsstatens fremtid
"Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Svar til Hallvard Bakke
"Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
"De borgerlige ungdomspartiene krever kutt i sykelønn"
"De fire borgerlige ungdomspartiene møtte (tirsdag) ettermiddag finansminister Siv Jensen, for å uttrykke sin bekymring for velferdsstatens bærekraft og gi råd til regjeringen," skriver Dagbladet. "Bakgrunnen for utspillet et Civitas pamflett «Har vi råd til fremtiden?», basert på den forrige regjeringens perspektivmelding i 2013."
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Akseptable forskjeller
"Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan." Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.
Ulikhet
Formuesskatt og eierskap
"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.
FormuesskattNæringsliv
Viktigere enn Piketty?
"I boken The Second Machine Age argumenterer Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee for at det snarere er utviklingen av digital teknologi som vil gjøre mest for å endre inntektsfordelingen. At denne utviklingen samtidig har så mange positive sider ved seg, gjør det vanskeligere å finne de gode politiske løsningene for å motvirke trendene," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Økonomi og velferdUlikhet
Nye feil om Civita og Piketty
"Civita har gitt ut et notat som modererer og bringer frem andre viktige perspektiver som vi mener er viktige den norske i ulikhetsdebatten. Mye av dette kunne det sikkert være interessant å diskutere. Derfor er det rart at Skurdal forsøker å konstruere en motstander der den ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Klassekampen.
Ulikhet
Har vi råd til fremtidens velferd?
"Det neste tiåret vil statsbudsjettet fortsette å gå med overskudd. Vi har med andre ord stor handlefrihet nå, som kan brukes til å forberede oss på fremtiden. En av de viktigste politiske debattene vi skal ha fremover, bør derfor dreie seg om hva vi kan gjøre nå som gjør oss bedre rustet til å bevare en god velferdsstat," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Likestilling starter på bunnen
"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Fremtidens velferd – generasjonskonflikt eller nye muligheter?
Fremover blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Hvor problematisk er egentlig «eldrebølgen» for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene, og at alle må jobbe mer? Eller holder det at vi er litt mer produktive og betaler mer skatt? Hva er de unges råd til de eldre, og hva kan eldre forvente av de unge? Se video fra frokostmøtet her!
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Feil om Civita og Thomas Piketty
"Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century». Derfor noen oppklaringer." Marius Doksheim svarer.
Ulikhet
Økt skatt er ikke nok
"Hvis vi vil ha dagens velferdsstat i 2060, får vi et underskudd på 6,1 prosent av fastlands-BNP på statsbudsjettet – dersom kvaliteten på tjenestene det offentlige tilbyr, er på samme nivå i 2060 som i 2011. Men det er ikke en realistisk forutsetning. Det ville tilsvare en situasjon der for eksempel eldreomsorgen i dag var som i 1960," skriver Mathilde Fasting på NRK Ytring.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
De svakeste har ingen glede av sykelønn
"En reduksjon av sykelønnen må være nøye gjennomtenkt, uheldige effekter bør kompenseres, hvordan man innretter incentiver, hvordan vi fordeler byrden må planlegges godt – og på god avstand fra en politisk hysterisk situasjon hvor statsbudsjettet skal settes i balanse," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Anniken Hagelunds bok "Sykefraværets politikk".
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Piketty – og ulikhet i Norden
Thomas Pikettys bok Capital in the 21st Century har skapt mye debatt, også i Norge. Vil Pikettys bok forandre vårt syn på kapitalismen og økonomifaget – eller må bokens konklusjoner nyanseres? Er Pikettys tall og tolkning av tallene riktig, og er forslagene til tiltak gode? Og er tallene, tolkningen og tiltakene like relevante for Norden som for USA? Hvordan bør vi i Norden motvirke en utvikling med stadig større ulikhet?
Ulikhet
Har vi råd til fremtiden?
"Vi står overfor en rekke utfordringer for velferdens bærekraft i fremtiden. Håpet er at politikere og andre vil diskutere hvilke veivalg vi har fremover og gjennomføre reformer som vil sørge for at samfunnsutviklingen vil bli bærekraftig. Begynnelsen er å sikre en bred forståelse av at slik velferds-Norge utvikler seg, er det mørke skyer i horisonten," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Formuesskatten bør fjernes
"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.
Formuesskatt
Temaside: Civita om formuesskatt
Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Formuesskatt og ulikhet
"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
FormuesskattUlikhetSkatt og avgifter
Kapitalistiske velferdsstater
"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modeller
Økonomiske forskjeller og Thomas Piketty – et liberalt perspektiv
"Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som både er forklarlige og tolererbare, av og til også positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og uønskede, også sett fra et liberalt perspektiv," skriver Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet
Norske forskjeller
"Debatten om Thomas Pikettys tall og teorier fortsetter, men det er fortsatt uklart hvilken betydning Agenda mener de bør ha i Norge. Så langt virker Agenda mest opptatt av å konstruere motsetninger som ikke finnes," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Økonomi og velferdUlikhet
Lærerne og kommunene
"Lærere i andre land forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Temaside: Civita om Piketty
Det er for tiden stor oppmerksomhet om Thomas Pikettys bok "Capital in the Twenty-First Century". Her har vi samlet noen av Civitas bidrag til denne debatten.
Økonomi og velferdUlikhet
Hva med tjenestemannsloven?
"Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil dagens uforståelige forskjellsbehandling av ansatte i staten og ansatte i resten av arbeidslivet opprettholdes, og til dels forsterkes. Vi vil da få den paradoksale situasjonen at terskelen inn i arbeidslivet, særlig for ressurssvake grupper, trolig blir lavere i privat og kommunal sektor enn i staten," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Dagbladet.
Arbeid og sysselsetting
Streik og forholdsmessighet
"Det er få forskjeller i lovgivningen av streik i privat og offentlig sektor, selv om de fungerer på ulike måter. I forhandlinger i privat sektor har begge parter noe å risikere, nemlig overskuddet, konkurransekraften og arbeidsplassene. Dette maner til en forholdsmessighet i bruk av virkemidlenes art og omfang. Denne forholdsmessigheten finner ikke sitt motstykke i det offentlige," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.
Arbeid og sysselsetting
Ulikhet, Piketty og Norge
"Agenda-leder Marte Gerhardsen mener i Dagsavisen at Civita ”forsøker å gjøre ulikhetsdebatten irrelevant i Norge”. Men det vi har gjort, blant annet med et Civita-notat, er tvert imot å forsøke å gjøre den internasjonale debatten om Piketty og forskjeller relevant i Norge, ved å bringe den norske utviklingen og forslag til tiltak inn i debatten," skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Økonomi og velferdUlikhet
Fakta om faktafetisjisme
"Morgenbladet kritiserer på lederplass 13. juni Civita og undertegnede for å bringe debatten i etterkant av Thomas Pikettys Capital in the Twenty-First Century inn på et «faktafetisjistisk sidespor». Det er en kritikk til å leve med, når det man har gjort er å forsøke å bringe flere fakta, viktige nyanser og den norske virkeligheten inn i debatten," skriver Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet
Økonomiske forskjeller i Norge og Brasil
"For å ta vare på det som fungerer godt i Norge, må tiltakene for likhet fortsatt være balansert mot behovet for en velfungerende markedsøkonomi, økonomisk vekst og liberale verdier. Det er kombinasjonen som har gjort Norge vellykket, og det er kombinasjonen som skal til for fortsatt fremgang i Brasil," svarer Marius Doksheim i Nordlys.
Økonomi og velferdUlikhet
10 grunner til at vi ikke er på vei tilbake til Downton Abbey
"Det er en misoppfatning at Pikettys bok viser at vi er på vei tilbake til et samfunn slik som det som illustreres i tv-serien Downton Abbey. Det er ikke riktig. Forskjellene mellom dagens økonomiske situasjon og den man hadde for hundre år siden, er større enn likhetene. Det er ti grunner til dette," skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Økonomi og velferdUlikhet
Skal ikke alle med?
"Arbeidsmiljøloven er en vernelov som gir arbeidstakere sterke rettigheter overfor arbeidsgiver, og det vil loven fortsatt være, også dersom disse forslagene blir gjennomført. Det er forståelig at LO misliker forslagene. Men det er ikke sikkert at den aggressive og uforsonlige stilen LO og resten av venstresiden møter disse forslagene med, vil mobilisere noe folkelig opprør," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.
Arbeid og sysselsetting