Svar til Hallvard Bakke

Det hadde vært fint om vi hadde hatt råd til høyere kvalitet i offentlig velferd, samtidig som vi arbeidet mindre og bare betalte litt mer skatt enn i dag. Men de fremtidsutsiktene er det nærmest bare Hallvard Bakke som tror på, skriver Mathilde Fasting i Klassekampen.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. september 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita

I kronikken ”Civitas skremsler” påstår Hallvard Bakke at min fremstilling av velferdsstatsutfordringene er fullstendig tøvete. Det krever et svar.

Perspektivmeldingen ble lagt frem i 2013 av den rødgrønne regjeringen og peker på de utfordringene velferdsstaten vil få mot 2060, dersom vi fortsetter i samme spor som i dag. Jeg har i pamfletten ”Har vi råd til fremtiden” vist hvilke veivalg vi står overfor for å sikre en bærekraftig velferdsstat i fremtiden.

Vi får flere eldre og færre yrkesaktive. Det betyr at skatteinntektene reduseres og utgiftene økes. Det er ingen enkelttiltak som løser utfordringene alene. Vi må evne å skape et bærekraftig næringsliv, både økonomisk og klimamessig, samtidig som vi må stimulere til økt arbeidsinnsats. Dessuten vil vi måtte sørge for at offentlig sektor blir mer produktiv. I tillegg må vi på sikt få et skattesystem som bidrar til vekst, samtidig som det bidrar til å skattlegge forurensende produksjon og forbruk.

Det springende punktet for hva vi har råd til, er produktiviteten. Produktiviteten vil på sikt avgjøre hvor mye lønn bedriftene kan betale, hvor konkurransedyktige vi er og hvor omfattende offentlig sektor vi har råd til å finansiere. Produktivitetsveksten er heller ikke jevn, men varierer fra sektor til sektor. Særlig er produktivitetsutviklingen i offentlig sektor viktig, fordi produktivitetsforbedringer direkte bedrer velferdsstatens bærekraft. Samtidig er også produktivitetsforbedringer her de som er vanskeligst å få til, både fordi sektoren er arbeidsintensiv og fordi forbedringer er vanskelige å måle.

Legger vi den historiske produktivitetsveksten fra 1990 og til 2005 til grunn, mer enn tredobler vi produktiviteten frem til 2060. Bruker vi derimot den mer moderate produktivitetsveksten fra 2005 til 2012, blir vi ikke særlig mer produktive frem mot 2060. Veksten flater ut. Perspektivmeldingen har lagt seg mellom disse ytterpunktene. Forutsetningene om produktivitetsutviklingen har svært mye å si for inntektene og for velstandsnivået. Det kan også påvirke hvor mye vi arbeider. Er vi svært produktive på jobb, kan vi arbeide færre timer, men blir vi mindre produktive, kan det bety at vi må jobbe mer for å sikre velferdsordningene.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 4.9.14. Se også:

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover.

Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

Pamfletten kan leses av alle samfunnsinteresserte, gjerne også av unge mennesker uten forkunnskaper i økonomi. Målet er å bidra til debatt om viktige politiske veivalg.

Boken kan bestilles her eller lastes ned som pdf: