Temaside: Civita om formuesskatt

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.

Regjeringen legger opp til at norske eiere må betale nær 70 milliarder kroner i formuesskatt og utbytteskatt neste år. Nesten 700 000 nordmenn vil omfattes av formuesskatten, og nye tall viser at mesteparten av skatten betales av små og mellomstore bedriftseiere over hele landet.

De rikeste står bak flest jobber og mest verdiskaping i norsk næringsliv. Nye tall viser at topp 1 prosent av formueseierne alene skaper nesten halvparten av arbeidsplassene i norskeide private selskaper.

Det er risiko for at store verdier og verdifulle ressurser nå forsvinner fra Norge. Hva er de økonomiske konsekvensene av denne utflyttingen?

Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.

Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Vil de nye reglene for exit-skatt stoppe utflyttingen fra Norge? Vil forslaget fremme verdiskaping og sikre likebehandling? Eller bidrar det kun til uforutsigbarhet i det norske skattesystemet og politisk risiko for fremtidige investeringer i Norge?

Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.

Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.

Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil føre til at all realavkastning vil gå til å betale skatt. Det vil ikke gi rom for verken levekostnader eller investeringer i norskeide bedrifter.

Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.

Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

Dette notatet tar for seg beskatningen av eiere i Europa, og viser at svært mye av svært mye av avkastningen forsvinner i skatt med dagens regler for formuesskatt i Norge, og at bildet forverres dersom man legger Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 til grunn.

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

Dette notatet retter et kritisk blikk på noen hovedtrekk i utviklingen og politikken på innovasjonsområdet og foreslår en reformretning for den norske innovasjonspolitikken.

Dette notatet ser på skattereformen av 2016 og hvordan regelendringene i selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt over tid virker på forskjellige eiergrupper – private norske, utenlandske og offentlige.

Scheel-utvalget tar feil når det antar at dets forslag om skjerpet beskatning av norsk eierskap ikke vil svekke verdiskapingen og aktiviteten i økonomien. Både empiri og teori taler for at en kommende skattereform ikke bør øke den samlede kapitalbeskatningen på norsk kapital- og bedriftseierskap.

Utjevning av økonomiske forskjeller og behovet for at også de aller rikeste betaler skatt, er de viktigste argumentene som brukes av dem som ønsker å bevare formuesskatten. Dette notatet ser på formuesskatten i lys av ny og oppdatert skatte- og fordelingsstatistikk. Notatet viser at formuesskatten ikke er nødvendig for at høytlønnede grupper skal bidra gjennom skatt på deres inntekt.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet. Last ned og les notatet her!

Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.

For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.