Økonomi og velferd

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai

onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk

Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd

Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd

Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd

En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd

Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter

Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø

Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap

En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk

Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd

Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt

Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]

Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS

Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …

Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Statsbudsjettet: Ansvarligheten kaller
"Hvis regjeringen skal har råd til å gjennomføre sine dyre løfter, blant annet nesten 1000 mrd. kroner til samferdsel, i en tid der pensjonsutgiftene øker, er det på tide å også igangsette reformer som også reduserer utgiftene," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Hent inn eksterne ekspertråd om UD og Norad
"Hvordan bør utviklingspolitikkens administrative apparat organiseres? Alle statsråder i Utenriksdepartementet etter 2005 har hatt dette spørsmålet på sitt bord. Men uten å konkludere," skriver Øyvind Eggen.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Forvirring om Osloskolen
«Det er ingen politikere som mener at Osloskolen har vært uten feil eller potensial til å bli bedre. Men det er ingen som har "slått hull på myten" om at Osloskolen er blant landets beste», skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Konkurranse eller kontroll?
«Løysinga er ikkje å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor», skriv Jan Erik Grindheim.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterPrivate i velferden
Den inkluderende globaliseringsutfordringen
Norges frihandelspolitikk har vært avgjørende for landets velstandsutvikling.
HandelInternasjonal økonomiNæringspolitikk
Underlige konklusjoner om ulikhet
"Professor Einar Øverbye vurderer noen av Solberg-regjeringens politiske tiltak og slår fast at de antakelig vil øke inntektsforskjellene på lang sikt – i en slik grad at Øverbye mener det er passende å snakke om ættesamfunn og advare mot at store arvede ressurser konsentreres om få familier, hvilket kan gi disse familiene betydelig politisk innflytelse. I denne artikkelen diskuterer vi hvor godt Øverbyes «begrunnete antakelser» egentlig er begrunnet."
Økonomi og velferdUlikhet
Kjenner du en familie som vil skatte 60 prosent av inntekten sin?
«Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferdsstat, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. Skatteøkninger hjelper knapt – veksten i offentlige utgifter skal ned», skriver Lars Kolbeinstveit
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Kunnskapspolitikk blir viktigere
«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.
SkolepolitikkInnvandring og integrering
Trangere økonomiske rammer, også for husholdningene
«Å gå løs på statsbudsjettets utgiftsside kan ha fremstått som politisk vanskeligere enn å heve skattene. Arbeiderpartiets erfaring ved årets valg, og utsiktene til langt lavere vekst i reallønningene fremover, gjør at dette kan endre seg fremover», skriver Steinar Juel
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
EØS er ikkje utanrikspolitikk
«Europapolitikken er blant dei viktigaste delane av utanrikspolitikken,» seier generalsekretær i Kristeleg Folkeparti Hilde Frafjord Johnsen i Dag og Tid 8.09. Men ho tek heilt feil.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Ingen grunn til å snakke ned Osloskolen
«Dagsavisen og Klassekampen har de siste ukene hatt flere dramatiske oppslag om at det står dårlig til i Osloskolen. En nærmere gjennomgang av forskningen, som vi har oppsummert i et notat for Civita, viser at grunnlaget for denne konklusjonen er svært tynn», skriver Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Osloskolen, et bidrag til oppklaring
«Det er lite statistikk som tyder på at Oslo-skolen utjevner sosial ulikhet i større grad enn resten av landet», sier Marianne Nordli Hansen, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, i Klassekampen 25. august. Hun tar feil.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Et selveiende land
«77 prosent av alle husholdninger eier boligen de bor i, i følge nye tall fra SSB. Det er positivt, blant annet for integreringen. Men det er på tide å utrede skatteordningene rundt bolig», skriver Mathilde Fasting.
Skatt og avgifter
Venstre, KrF og Frp må snakke sammen om innvandring og integrering
«Venstre, KrF og Fremskrittspartiet bør gå fra retorikk til politikk i innvandrings- og integreringsspørsmålet», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Innvandring og integrering

Reformer – til glede og smerte
«Selv vellykkede reformer er ofte upopulære når de vedtas og gjennomføres. Derfor er det lett å utsette dem til de blir overnødvendige», skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Fakta om Osloskolen er ikke endret
"Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene," skriver Mats Kirkebirkeland og Haakon Riekeles.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Formuesskattens betydning i omstillingen
"Avvikles formuesskatt på næringsinvesteringer, vil det over tid og gjennom jobbskaping gi flere svar på hva vi skal leve av etter oljen, enn om man velger å skjerpe den," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattSkatt og avgifter
Testregimet i skolen
"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Ap og SP står for en sosialistisk næringspolitikk
"Med en eventuell ny rødgrønn eierskapspolitikk kan man forvente en betydelig venstredreining innen eierskaps- og næringspolitikken i Norge," skriver Mats Kirkebirkeland.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Private aktører kan øke både kapasiteten og kvaliteten i velferden
"Det er både rom for, og behov for, konkurranse og private aktører," svarer Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Arbeiderpartiets asylretorikk gir ikke mening
"Det er flere enn Sylvi Listhaug som ser seg tjent med lavt presisjonsnivå, deriblant Støre og Barth Eide," skriver Torstein Ulserød.
MenneskerettigheterInnvandring og integrering
Nye bedrifter startes ikke av politikere fra MDG
Mathilde Fasting blogger: "Selv om Aftenposten roser MDGs gründerstrategi, er det verdt å påpeke at politikerne ikke skal velge bransjer, men bidra med generelle rammebetingelser og tilrettelegging. Nye bedrifter startes ikke av politikere."
Innovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Arbeidet er grunnlaget for velferden
Sysselsettingsnivået i Norge er relativt høyt. Det er verken grunnlag for å rope krise, eller hvile seg på laurbærene. Steinar Juel og Haakon Riekeles i VG.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Civita og ulikhet
"Økt skatt kan kanskje gi ”penere” ulikhetstall på kort sikt, men det bidrar ikke i seg selv til verken høyere arbeidsdeltakelse blant innvandrere, en enklere hverdag for aleneforeldre, færre unge utenfor arbeidsmarkedet, bedre utdanning eller økt omstillingsevne," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim.
Økonomi og velferdUlikhet
SP, SV og Rødt truer norsk næringsliv og velferd
"De internasjonale verdikjedene er mer integrerte enn noen gang, dermed vil handelsproteksjonisme gjøre stor skade," skriver Lars Peder Nordbakken.
HandelNorsk politikkØkonomi og velferd
Hvordan har innvandringen påvirket Sverige, og er «svenske tilstander» noe vi bør frykte i Norge?
Civitakveld mandag 4. september kl. 18:30 - 20.00. Se video fra frokostmøtet her!
InternasjonaltInnvandring og integrering
Vi må bruke verktøykassen fornuftig
Det er mest fornuftig at politikerne nå starter med å effektivisere offentlig sektor, fremme verdiskapingen og stimulere flere til å arbeide mer – før de øker skattene enda mer.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Selv om det er Sylvi Listhaug som sier det, er stram innvandringspolitikk fortsatt viktig for integreringen
Sammenhengen mellom stram innvandringspolitikk og god integrering har hatt bred politisk oppslutning, og det bør den på mange måter fortsette å ha, uavhengig av hva man mener om Listhaug.
Innvandring og integrering
Liksom-debatten om innvandringspolitikken
Nok en gang har vi fått en runde med innvandringsdebatt som ikke egentlig handler om innvandringspolitikk i det hele tatt. Man sitter mer og mer med følelsen av at innvandringsfeltet nærmest bare fungerer som en arena der mediene og politikerne sammen setter opp det samme teaterstykket i litt ulike varianter gang etter gang.
Innvandring og integrering
De borgerlige må bli bedre til å argumentere for skattekutt
Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Vil et kortvarig, stort løft virke i Afrika?
En «Marshall-plan» for Afrika har bedre forutsetninger for å lykkes enn noen gang tidligere. Men det egner seg ikke til bruk i sårbare stater.
InternasjonaltInternasjonal økonomiBistand og utvikling
Civita og ulikhet
Vi håper at vi med våre notater, rapporter, bøker og kronikker har bidratt til at både høyre- og venstresiden har fått et bedre grunnlag å føre ulikhetsdebatten på.
Økonomi og velferdUlikhet
Norske private eiere har kommet dårligst ut
"Norske private eiere har alt i alt kommet dårligere ut av skattereformen enn både utenlandske og offentlige eiere. Det er rart at norske politikere syns det er greit, når det er norsk, og ikke utenlandsk, kapital som finansierer de aller fleste av de nye arbeidsplassene," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattSkatt og avgifter

