Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Konkurranse eller kontroll?

«Løysinga er ikkje å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor», skriv Jan Erik Grindheim.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 30. september 2017

Då muren mellom Aust- og Vest-Tyskland fall for snart tretti år sidan, såg me verkeleg skilnaden mellom eit samfunn tufta på konkurranse og eit samfunn tufta på kontroll. Då hadde kommunismen skapt bilen Trabant, medan kapitalismen hadde skapt Mercedes. Anbod i offentleg sektor er ikkje «eit naudsynt vonde», slik journalist og kommentator Siri Helle skriv i siste nummer av Dag og Tid, men ein moglegheit for politikarar til å gje innbyggjarane gode tenester til lågast mogleg pris.

Eg trur alle er samd med Helle i at det finns ei rekkje negative sider knytt til Lov om offentlige anskaffelser og korleis anbodsreglane vert nytta i offentleg sektor. Men at konkurranse i seg sjølve skulle vere eit vonde er eg ikkje med på. Konkurranse fungerer framifrå på dei fleste områda i samfunnet. Konkurranse syner oss dei reelle kostnadane ved å produsere varar og teneste gjennom prismekanismen. Konkurranse gjer det mogleg for politikarane å prioritera friare kva dei skal nytte skattepengane til, Konkurranse skapar innovasjon og nyskaping, og gjev makt til konsumentane om dei veit å nytta denne på ein god måte. Det gjer ikkje alltid offentlege myndigheiter, det har Helle heilt rett i.

Dei aktuelle sakene ho refererer til er gode (eller kanskje me må seie dårlege) døme på kor gale det kan gå om ikkje bestillingane frå offentlig sektor hjå private aktørar er gode nok. Ofte er dei lange og kompliserte – slik Helle syner frå Indre Østfold Renovasjon IKS, men utan at dei definerer behova tingarane i realiteten har. Mykje er òg styrt av byråkratiske reguleringar og standardkrav i slike tingingar. Men det største problemet er når tingarane trur dei får det beste tilbodet frå dei billigaste aktørane. Å lyse ut anbod kor pris tel 75-80 prosent på prosjekt med høg grad av arbeidsinnsats og tilsvarande risiko, som i renovasjonsbransjen, vil mest sannsynleg vere dømde til å mislukkast.

Konkurranseutsetjing i offentleg sektor kom til Noreg gjennom det som har vorte kalla New Public Management (NPM) omtrent då den ovanfor nemnde muren fall. Målet var å effektivisere offentleg sektor med hjelp av styringsprinsipp frå privat sektor. Slikt vart det bråk av når me ikkje er vande med å tenke på tvers av privat og offentleg sektorer i ein velutvikla velferdsstat, men òg om me ikkje forstår at for å få til ein fri og effektiv konkurranse i ein marknad treng me kontroll. Løysinga ligg difor ikkje i å skrota anbodsreglane, men å gjere dei enklare og meir fokusert på det dei er til for: å skape ein sunn og innovativ konkurranse i offentlig sektor.

Innlegget stod på trykk i Dag og Tid 29.9.17.

Publisert: 25. august 2022
Offentlig sektor Anbud
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune

Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi
sykehus dør
Kristin Clemet

Juks igjen, Herning

I Klassekampen 28. februar hevder Linn Herning at jeg har påstått at markedskritikk og faglighet ikke lar seg kombinere. Det har jeg aldri påstått.
Private i velferdenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo