Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Debatten om formuesskatten
Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten.
FormuesskattSkatt og avgifter
Kampen mot uverdigheten
Det norske debattklimaet er klamt nok som det er. Denne uken ble det enda litt klammere. Et liberalkonservativt ungdomsparti kan altså ikke få lov til å være så frimodig å foreslå kutt i velferdsordninger, med mindre budskapet er filt til av Høyres kommunikasjonsavdeling, slik at ingen kan bli støtt, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
Politikk og samfunnVelferdsstatenVelferdstjenester
Troende sosialdemokrater
Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomiske systemer
Mangelfull analyse om formuesskatt
Formuesskatt handler om risiko, tilgang til kapital og finansiering. Analysen som er gjort av Frischsenteret sier ingenting om det, skriver Fasting og Juel.
FormuesskattSkatt og avgifter
Moxnes-profittering
Det blir ikke mer mangfold i barnehagesektoren med kommunisme, Rødt, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
En mer rettferdig debatt
Det er ingen som ønsker økte forskjeller bare for at de rike skal bli rikere. Likevel aksepterer moderate politikere både til venstre og høyre noe ulikhet. Grunnen er at økonomisk likhet ikke er den eneste verdien som teller, hvis vi skal bevare og videreutvikle et godt samfunn, skriver Lars Kolbeinstveit i avisen Fremover.
IdeerUlikhetØkonomi og velferd
Høyst uklar ny-regning fra SSB-forskere
Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.
Økonomi og velferdUlikhet
Når blir valgfriheten farlig?
Foran valget i 2021 vil valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv – eller skal kommunene og staten bestemme for oss?
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Fra pionerarbeid til profesjonalisering og universalisme
I VG fremstiller professor Hilde Gunn Slottemo det som at sanitetskvinnene og de andre veldedige organisasjonene som var viktige i utviklingen av den norske velferdsstaten, har blitt skvist bort av private «velferdsprofitører». Det er nok snarere mer riktig å si at de ideelle aktørene har blitt skvist bort av stat og kommuner.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
USA er fortsatt en velstandsmaskin
På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.
USAØkonomi og velferdØkonomiske systemer
Hvor går partiene i næringspolitikken?
Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.
Norsk politikkInnovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Spåkvinnene
Det er vanskelig å spå fremtiden – og selv om det finnes spåkvinner som noen ganger treffer, har de sjeldent rett, de satser dessuten ikke med folkets ressurser. Løsningen på dårlige næringspolitiske virkemidler er derfor ikke flere av dem, skriver Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi
Brundtland-regjeringen ga en utvetydig invitasjon til private aktører av ulikt slag om å satse på barnehager. Den siste tiden er det mye som tyder på at Ap vil bytte ut den historiske pragmatismen med lånt ideologi, skriver Storsletten i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Å snakke om nullskatteytere er irrelevant
Skal det bli en konstruktiv debatt om formuesskatt, kan ikke utgangspunktet være at vi får nullskatteytere, dersom denne skatten reduseres eller fjernes. Det er rett og slett ikke riktig.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Kontantstøtte, AAP og uføretrygd bør erstattes med garantiinntekt
"Vi foreslår å innføre en garantiinntekt med to enkle standardiserte tillegg, for å erstatte andre velferdsytelser i Nav. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser."
Trygder og pensjonerØkonomi og velferd
På tide å gjenreise læreboka?
Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Markedet evner å finansiere klimaløsninger
"Når muligheten for politisk påvirkning blir større, har eksisterende næringsinteresser fordel. Risiko for korrupsjon og lignende øker også når politikk, byråkrati og næringsstøtte kobles direkte. Denne problemstillingen underspilles ofte når venstresiden skal skape nye statlig eide og politikerstyrte «industrilokomotiver»."
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert
"Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for."
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Markedet med raskere klimakutt
"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Kvalitetsforskjeller i norsk skole
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kan Tyskland redde EU?
Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Kompiskapitalismen
Den aktive næringspolitikken, som de rødgrønne og andre nå går inn for, presenteres som noe nytt og spennende – men slik politikk medfører store farer for det som på god sosialøkonomisk latin kalles rent-seeking. Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Pressekonferanse med overrekkelse av rapporten fra Klimaomstillingsutvalget
Torsdag 24. september kl. 12.00 la det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget frem sine forslag til politikk for klimaomstilling. Anbefalingene inkluderte en ny retning for petroleums-politikken i en tid med økende klimarisiko.
KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø
Møter ikke meg selv i døren
Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomiske systemerKlima og miljø
Kvartalskapitalismens død?
Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer
Tallet for anstendighet
Fem år etter flyktningkrisen i 2015 fungerer det europeiske asylsystemet fortsatt dårlig. Den norske asyldebatten fungerer imidlertid fortsatt godt som markeringsarena, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
InnvandringInnvandring og integrering
La markedsøkonomien virke
Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomiske systemerKlima og miljø
Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Staten og en velfungerende markedsøkonomi
Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.
Økonomiske systemer
Bedre med nasjonal eiendomsskatt
Jeg mener at en moderat nasjonal eiendomsskatt bør erstatte skattleggingen av bolig og eiendom gjennom formuesskatten, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
FormuesskattSkatt og avgifter
Hvorfor er mange kommentatorer så lite interessert i norsk verdiskaping?
Kommentator Hans K. Mjelva bidrar til en feilaktig oppfatning av verdiskaping og bedriftseierskap ved å omtale mange rike mennesker som gjerrige som lurer bort penger for å slippe å betale skatt. Om et slikt bilde fester seg, er det uheldig., skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
NæringslivMediaNæringspolitikkSkatt og avgifter
Reaksjonært om velferd frå Jens Kihl
Det er ikkje slik at skattepengar vert godt nytta så lenge vi held dei private unna, skriv Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidende.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter?
Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?
IdentitetspolitikkForskningUtdanning og forskning
Borgerlig prosjekt søkes
Erna Solbergs regjering har styrt landet i syv år. Skal høyresiden vinne valget i 2021, må det borgerlige prosjektet fornyes.
Norsk politikkReformerPolitikk og samfunn