Brev fra EU
"Brev fra EU" tar opp temaer om EU og Norges forhold til den europeiske integrasjon. De er skrevet av Per Christiansen, tidligere dommer ved EFTA-domstolen, for lesere som er interessert i europeisk samarbeid og Norges forhold til EU.
Per Christiansen
Les mer om PerKategorier
Tags
Årstall
EUs formannskap
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU-statene og Russland
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
Om EU-domstolens rolle
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Luxemburg og EU: pengevesenet
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Østerrike-Ungarn og EU
Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
InternasjonaltEU og EØS
Om Europaparlamentet og valget 2024
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Demokrati i EØS og i EU
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
DemokratiEU og EØS
Om den norske krone og euroen
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
PengepolitikkEU og EØS
Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EØS: Erfaringer og alternativer
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
EU og EØS
Europeiske småstater og EU
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Et «Hamiltonian moment» i EU?
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Sveits og EU
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
InternasjonaltEU og EØS
Nærhetsprinsippet i EU-retten
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Hensikten med EUs felles valuta
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Robert Schuman – en av EUs fedre
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Korrupsjon i EU-statene
Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen.
RettsstatEU og EØS
Om nasjonalt handlingsrom i EØS
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Det tysk-romerske keiserrike og EU
Det tysk-romerske keiserrike hadde sin storhet i middelalderen. Enkelte trekk ved dette rike kan gi assosiasjoner til det europeiske samarbeid i vår tid og er ellers en bakgrunn for tysk forening i 1871. Begge deler har en plass i historien om den europeiske samling.
EU og EØS
Hva kan gjøres med landene som bremser EU?
Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Må en EU-stat innføre euro?
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
PengepolitikkEU og EØS
Å umyndiggjøre en EU-stat
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Folkeavstemninger om EU-saker
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnet og hans metode
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
En bisarr historie i EU
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Om å rette opp demokratiet i Polen
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
DemokratiInternasjonaltRettsstat
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
EU og maktfordelingsprinsippet
EU-statene har gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette.
EU og EØS
Om Norge og EU i generasjonsperspektiv
Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
EU og EØS