Retten til bedre karakterer
Ingen bør få vitnemålet sitt hugget i stein.
Publisert: 11. februar 2024
Det norske skolesystemet bør ha som mål å gi muligheter til alle. Da kan man ikke fjerne muligheten til å rette opp i et vitnemål dufikk når du var 18 eller 19 år.
Dagens opptakssystem har store utfordringer. Poenggrensene er kunstig høye, og flere bruker lang tid på å ta opp fag for å komme inn på drømmestudiet.
Poenggrensene for de mest populære studiene i Norge øker stadig, og konkurransen er stor.
I 2022 kom 64.000 av 133.000 søkere inn på førstevalget sitt i Samordna opptak.
Stryke med vilje
De siste årene, under pandemien, har vi fått en karakterinflasjon som har ført til at flere har sett seg nødt til å forbedre karakterene sine for å komme inn på studiet de ønsker.
Hvis man fjerner muligheten til å ta opp fag, slik Opptaksutvalgethar foreslått, risikerer vi at det blir enda vanskeligere å komme inn på høyere utdanning.
Ett av argumentene for å avskaffe privatistordningen, er at norsk ungdom bruker årevis på å ta opp fag. Fakta er at de fleste som melder seg opp til eksamen for å forbedre en karakter, er under 22 år. Kun 2 prosent bruker mer enn ett år på å forbedre sine resultater, viser tall fra SSB.
Forslaget til Opptaksutvalget innebærer at man ikke skal kunne ta opp et fag man allerede har bestått. Det vil si at om du har 3 i matte, skal du ikke få muligheten til å få en 4-er eller 5-er.
Dersom en elev innser at hen ikke vil få den karakteren hen trenger for å nå et mål, kan hen da i verste fall stryke med vilje, slik at hen senere får muligheten til å ta opp faget og få en bedre karakter.
Dette kan føre til at man får motsatt effekt av det man ønsker, og at flere utsetter fag og bruker lengre tid på å fullføre videregående skole.
Pugge for å bestå
Privatistordningen er viktig, fordi den gir mulighet til kompetanseheving. En som drømmer om å bli lege bør få muligheten til å ta opp fag som kjemi og biologi, for å ha et solid grunnlag for å gjøre det bra på studiet.
En som har hatt disse fagene på videregående, vil stille vesentlig sterkere på en eventuell opptaksprøve enn en elev som valgte bort disse fagene.
Ved en generell opptaksprøve, slik utvalget foreslår, oppnår man sannsynligvis bare et enda større karakterjag, hvor det pugges for å bestå og ikke for å lære.
Det kan virke som at et av argumentene for å avskaffe privatistordningen er at de som forbedrer karakterer vil inn på jus, medisin eller psykologi. SSB har dokumentert at tre av fire privatister tar nye fag. Den siste fjerdedelen forbedrer fag de har fra før, og består stort sett av elever med svake karakterer.
Samfunnets behov
Realiteten er at de som får studiekompetanse etter privatisteksamen, stort sett søker seg til fag som sykepleie, IT- og lærerstudier. Dette er positivt, da det er mangel på særlig sykepleiere og lærere.
Flertallet av privatistene forbedrer seg altså til studier som samfunnet har stort behov for at noen skal fylle.
For en elev som ønsker å studere for eksempel teknologifag, vil det være et betydelig kompetanseløft å gå fra en 2-er til en 5-er i naturfag. Det er tross alt ikke bare et tall, men også snakk om hvor mye kompetanse eleven har etter endt utdanningsløp.
Det bør være et prinsipp i den norske skolen at man strekker seg lengst mulig for at flest mulig skal lykkes.
Fjerner man muligheten til å ta opp fag og heve kompetansen, kan man i verste fall utelukke en hel gruppe fra høyere utdanning.
Innlegget er publisert i NRK Ytring 9.2.2024.
Relatert
Skotet som gjekk i mål
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull
En skandale uten konsekvenser?
Skurdal og skolen
Aftenposten og skolen
