Det er på tide å kutte i sommerferien

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

Oda Oline Omdal

Publisert: 26. november 2023

Sommerferien har lang tradisjon både i Norge og i resten av verden. For mange er det den beste tiden på året. Men den lange ferien kan også gjøre at mange skolebarn glemmer det de har lært på skolen.

Læringstapet kan tilsvare en hel måned med skolegang. Dermed må lærerne bruke store deler av høstsemesteret på å repetere, i stedet for å lære bort nye ting. Læringstapet er størst i matematikk og mindre når det gjelder leseferdigheter.

Dette kan skyldes at de fleste elevene i større eller mindre grad holder leseferdighetene ved like gjennom sommerferien, mens matematikkunnskapen ligger brakk frem til starten av et nytt skoleår. Forskeren Sabine Wollscheid slår også fast at mulighetene skolen har til å utjevne sosiale forskjeller reduseres i feriene fordi skolerutinene avbrytes.

I et nytt Civita-notat har jeg sett nærmere på forskning fra USA, for å undersøke hvordan lengden på feriene påvirker læringsresultater og sosial ulikhet. Konklusjonene er ganske tydelige: Kortere sommerferie reduserer elevenes læringstap. Når vi vet dette, er det på tide å ta debatten om hvordan skoleåret er organisert.

I USA er det blitt gjort forsøk ved å dele skoleåret inn i mindre undervisningsbolker, med kortere og hyppigere ferier. Eksempelvis ble sommerferien redusert fra ni til fire uker. Antall ferieuker gjennom året forblir det samme, men de fordeles på en annen måte.

Den overordnede konklusjonen fra studiene var at elevenes læringstap i matematikkfaget og i lesing ble redusert når sommerferien ble forkortet. Gevinsten var generell, altså forholdsvis lik for alle elever uavhengig av alder, klassetrinn, sosioøkonomisk bakgrunn og fag.

Negative konsekvenser

I barneskolen var gevinsten større for de eldre elevene i matematikkfaget. Forskerne har pekt på at dette skyldes ulikheter i den kognitive utviklingen og i minnet. En 6-åring vil sannsynligvis glemme mer i løpet av en sommerferie, uansett lengden på ferien, enn en eldre elev gjør. Dette kan altså tyde på at kortere sommerferie demmer mer opp for læringstap blant de eldre enn blant de yngre.

Et annet poeng er at når barna har lengre ferie enn foreldrene, må mange dele ferien for å få kabalen til å gå opp. Det kan resultere i at familien ikke får særlig mye tid sammen. I tillegg trenger man gjerne venner og naboer til å bidra når barna er for store for skolefritidsordningen, men for små til å være alene. Noen barn ender kanskje opp med å være mye alene om sommeren.

For familier med god økonomi og barn som kan dra både til utlandet, på hytta og til familie, er ikke lang ferie et like stort problem. Ofte vil disse barna også stimuleres gjennom bøker, museumsbesøk, fremmedspråk og lignende. For barn som ikke stimuleres på den samme måten, kan dette ha negative konsekvenser for den kognitive utviklingen.

Opplever størst læringstap

Skoleforsker Elaine Munthe ved Universitetet i Stavanger antyder at barn med lavere sosioøkonomisk status, for eksempel de som lever i familier med lite lesing eller andre stimulerende aktiviteter, får størst læringstap. Også filosof Einar Duenger Bøhn mener at det vil være en fordel for både barn og voksne dersom sommerferien blir kortere. Han tror at den lange ferien kan oppleves meningsløs for mange, og at det derfor er bedre med kortere ferier.

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

Kunnskapsdepartementet bør søke etter et nytt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i norske elever i den norske skolen. Da kan vi også sette i gang en faktabasert debatt om hvordan organiseringen av skoleåret kan bidra til en bedre skole for elevene og familienes organisering.

Innlegget er publisert i Aftenposten 24.11.2023.