Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
PengepolitikkØkonomisk politikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Økonomien: Ett år er lang tid
"Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret," skriver Steinar Juel.
InternasjonaltØkonomi og velferd
DAB-innføringen: – Slipp radioen fri!
"Det er ikke bare mellom forskjellige aktører det er sunt med konkurranse, også forskjellige teknologier bør konkurrere. DAB må tåle konkurranse fra FM hvis det skal ha livets rett," skriver Haakon Riekeles.
Næringspolitikk
Et utømmelig behov for beskyttelse krever kontroll
"Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken," skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.
Innvandring og integrering
Borgerlønn på norsk
"Det er lite sannsynlig at en borgerlønn vil innføres i Norge med det første. Men både borgerlønn og borgerlønnlignende forsøk kan gi inspirasjon til viktige debatter om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferd
Den nye Solberg-regjeringen må ta tilbake rollen som det økonomisk ansvarlige alternativet
"Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomisk politikkNorsk politikkPolitikk og samfunn
Reisen til Bretton Woods: En leseopplevelse av de sjeldne, men ingen veileder for vår tid.
"Jeg er like begeistret for bokens litterære kvaliteter, som jeg er kritisk til boken som økonomisk-politisk veileder i vår tid," skriver Lars Peder Nordbakken.
IdeerØkonomisk politikkØkonomiske systemer og modeller
Migrasjon for utvikling
"Hvorfor får migrasjon da så lite oppmerksomhet i utviklingspolitikken? En grunn er kanskje at utviklingspolitikk ofte legger vekt på forbedring av stater framfor for enkeltmennesker – selv om sistnevnte er det endelige målet," skriver Øyvind Eggen
Internasjonal økonomiBistand og utvikling
En handlingsregel for flyktninginnvandring
"Kontroll over totalen kan gi en bedre flyktningpolitikk," skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles i Aftenposten.
Innvandring og integrering
Hva skal vi med EØS-avtalen?
"EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge," skriver Jan Erik Grindheim.
EU og EØS
Likestilling i utdanning og arbeidsliv
"Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger," skriver Mathilde Fasting.
Likestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Kreativitet og skatt
"Et system med omvendt skattekreditt vil fjerne insentivet internasjonale foretak har til å bokføre størst mulig utgifter i ”høyskatteland” som Norge," skriver Steinar Juel.
Skatt og avgifter
Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen
"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.
"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkSkolepolitikkPolitikk og samfunn
Hvordan kan markeder for offentlig finansiert velferd fungere?
Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver om boken «Promoting active citizenship» redigert av Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Sivilsamfunnet er ingen utviklingspolitisk aktør
«Bistandsfinansierte «sivilsamfunn» bør ikke ha en særstilling som politiske aktører i noe samfunn. Slike organisasjoner må legitimere sin plass i utviklingspolitikken på andre måter», skriver Øyvind Eggen.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Tidenes største pengepolitiske eksperiment
«Sentralbankenes nullrentepolitikk og kvantitative lettelser går mot slutten. Har det vært en suksess?» Mats Kirkebirkeland går kritisk gjennom den globale pengepolitikken som har vært ført de siste årene.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi og velferd
Det er forskjell på kvoter
Potensielt salg og kjøp mellom EU-land av «annual emissions allocations» (AEA) vil fungere på en helt annen måte enn det normale kvotemarkedet. Geir Bjertnæs i SSB tar derfor feil når han hevder at AEA-markedet vil gjøre den norske elbilpolitikken virkningsløs, skriver Haakon Riekeles.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Åpent brev til NRK
Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster? Kristin Clemet i Aftenposten.
NæringslivMedia
Kvotemarkedet: Norges viktigste klimatiltak
"Norsk klimapolitikk er helt avhengig av et velfungerende kvotemarked. Norsk industri trenger like vilkår som resten av Europa. Det er derfor ikke noe alternativ til å bruke kvotemarkedet som virkemiddel. Alle som bryr seg om at utslippene fra industrien og oljenæringen i Norge, bør derfor være opptatt av kvotemarkedet," skriver Haakon Riekeles.
Klima og miljø
Ideelle har verdi og egenart
«Politikerne kan skape bedre rammer for ideelle aktører, uten å måtte utlyse egne konkurranser kun for dem», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Hvordan betale avskaffelsen av ekstrem fattigdom?
«Vekst er en avgjørende forutsetning for å kunne avskaffe ekstrem fattigdom med nasjonale ressurser, men det er ikke nok», skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.
Bistand og utvikling
Marked og moral
«Marked og moral henger sammen, det er rett og slett en del av det å drive en virksomhet», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkNæringslivØkonomiske systemer og modeller
Hvorfor synker oppslutningen om fagforeningene?
«Det synes ikke lenger å være attraktivt nok å være med i en kollektiv bevegelse bare for å støtte en bedring av arbeidsforholdene generelt», skriver Steinar Juel
Politikk og samfunnArbeid og sysselsetting
Bemanningsnormer er politisk latskap
«Bemanningsnormer er politisk latskap, og hindrer politikere til andre tider og på andre nivåer å gjøre en best mulig jobb», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Innvandring for utvikling?
Hvordan kan Norge bidra til å styrke fordelene og redusere ulempene ved migrasjon fra fattige land?
Internasjonal økonomi
Pensjon – noe du bør bry deg om
«For mange vil ikke Folketrygden i fremtiden være nok å leve av. Det vil bli nødvendig å spare til pensjon selv.» Mathilde Fasting skriver om den nye IPS-ordningen.
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
Den enkleste veien ut av fattigdom er ofte å flytte
«Migrasjon som utviklingsstrategi et ikke-tema i utviklingspolitikken», skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.
Internasjonal økonomiBistand og utvikling
Taxinæringen har et problem
Hvis den enkelte aktør i drosjenæringen kunne tilpasset seg fritt, ville vi aldri opplevd den omfattende tomgangskjøringen og de tilhørende høye takstene som vi gjør nå, skriver Steinar Juel.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Fransk formuesskattekutt
"Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattInternasjonalt
Å flytte fra fattigdom
Migrasjon er ofte veien til et bedre liv og bidrar til utvikling i de fattiges hjemland. Men Norge bruker bistand i forsøk på å stanse migrasjon.
Bistand og utvikling
Norge og Sveits kan bli de to eneste større europeiske landene som har formuesskatt på permanent basis
"Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også," skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattInternasjonaltSkatt og avgifter
Det er lov å utlyse konkurranse kun for ideelle aktører. Men er det lurt?
ESA har slått fast at det er lov å utlyse egne anbudskonkurranser om offentlige tjenester som er forbeholdt ideelle aktører. Spørsmålet er hvorfor man skal gjøre det.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden