Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Marked og moral

«Marked og moral henger sammen, det er rett og slett en del av det å drive en virksomhet», skriver Mathilde Fasting

Mathilde Fasting

Publisert: 8. november 2017

For noen år siden skrev jeg en liten pamflett om marked og moral. Den handlet om historien til markedsøkonomien og hvordan tenkningen om moral ble knyttet til det å drive handel. Konklusjonen var enkel.

Uten noen moralske regler og normer er et fritt marked utenkelig, eller som Barack Obama har uttalt for noen år tilbake: Et fritt marked er ikke en lisens til å ta hva du vil, på den måten du selv vil.

I dag snakkes det om CSR – Corporate Social Responsibility – eller samfunnsansvar. Det er en måte å omformulere det åpenbare på, nemlig sammenhengen mellom marked og moral. CSR skal lage retningslinjer om etikk for forretningsvirksomheten og om ulike ansvarsområder utenfor og rundt bedriften som ikke er direkte knyttet til virksomheten, men hvor bedriften ønsker å bidra til en god utvikling. Det er altså et forsøk på å institusjonalisere bedriftens egne moralregler. I stortingsmelding nr. 10 fra 2008-2009 finner man en lang liste over hva slags retningslinjer dette kan handle om, for eksempel menneskerettigheter, sosialt ansvar, arbeidstakeransvar og -rettigheter, helse, miljø, sikkerhet, klimaansvar, transparens, antikorrupsjon og så videre.

Egentlig kan man si at lover og regler ivaretatt av en fungerende rettsstat sammen med et byråkrati som sørger for gode rammebetingelser, skulle være et godt nok rammeverk for en bedrift i en markedsøkonomi. Demokrati og frihet er nært forbundet med kapitalisme eller markedsøkonomi. Vi vet i dag at demokrati, frihet og marked henger sammen, selv om markedsøkonomi også finnes blant annet i Kina. Kapitalisme er, ifølge svært mange, det eneste kjente økonomiske systemet som lar seg forene med demokrati. Åpenhet, diskusjon, informasjon og transparens bidrar til at dårlige reguleringer, umoral og andre negative forhold har mye større sjanse for å bli oppdaget i et demokratisk samfunn. Du kan gjøre hva du vil, men du må ta konsekvensene, og du må leve med risikoen for å bli avslørt, dersom du driver med aktiviteter som enten juridisk eller moralsk fordømmes eller ikke aksepteres. Markedsøkonomiens moralske begrunnelse er at den forutsetter at den enkelte er fri til å velge.

Men det er slik at smutthull i lovverk og regler finnes for dem som ønsker å se etter dem. Ikke alle land man har virksomheter i, har gode institusjoner eller en rettsstat som fungerer. Det er heller ikke slik at en lovlig handling nødvendigvis er moralsk god. Å drive forretningsvirksomhet handler ikke bare om å være innenfor lover og regler, men også om tillit og moralske vurderinger. Lover, regler, insentiver og andre rammebetingelser påvirker oss. De kan være gode og dårlige – og de kan endog være laget av lite kompetente eller lite moralske mennesker.

Spørsmålet er om CSR er løsningen, og om CSR bør være en del av en bedrifts forretningsidé. Det spørsmålet drøfter jeg ofte sammen med studenter som tar Civita-akademiet i løpet av en høst eller en vår. De må diskutere og tenke gjennom hvordan markedsøkonomien fungerer, og hvordan moralen fungerer. Temaer som er oppe til diskusjon, kan være avkastningskrav og profitt, om det i dag er godt nok å holde seg innenfor loven, om hvor ofte og hvor omfattende det skjer sammenblanding av roller som lovgivere og markedsaktører, og om det er så kompliserte regler at det er umulig å forholde seg til dem. Dessuten kommer de inn på hvordan tillit er avgjørende, hvor langt enhver virksomhet skal ha ansvar for sin virksomhet, og hva som kan være gode regler og lover.

Etter at vi har vært gjennom en god diskusjon, kommer forbausende mange av studentene frem til at marked og moral henger sammen, det er rett og slett en del av det å drive en virksomhet, ikke noe man «legger til». Det handler om moderne opplysning, om muligheten til å få utdanning, om å lære å tenke kritisk, bidra i debatter, argumentere for åpenhet og transparens eller på ulike måter kritisere forhold som er kritikkverdige eller ulovlige.

Det mangler ikke på engasjement. De senere årene har studentene fått velge mellom to ulike oppgaver. Den første handler om statseide eller delvis statseide bedrifter og korrupsjon. Den andre handler om delingsøkonomi og hvordan tillit og moral fungerer når markedsmakten sitter hos hver enkelt.

Når disse studentene kommer inn i næringsliv og samfunnsliv, har de bevisstheten om at moderne marked og moral er noe som er en integrert del av all næringsvirksomhet.

Innlegget er publisert i Magma 6.11.2017

Publisert: 6. september 2023
Tillit
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo