Formuesskatt

Fransk formuesskattekutt

Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron, skriver Mathilde Fasting.

Publisert: 27. oktober 2017

Norge og Sveits blir snart de to eneste større landene som har formuesskatt i Europa på permanent basis, dersom den franske presidenten får det som han vil. Emmanuel Macron har ved flere anledninger annonsert at han vil avskaffe den franske formuesskatten, senest i et stort intervju i Der Spiegel.

Macron kobler formuesskatt til verdiskaping og sysselsetting og sier at det ikke er mulig å skape arbeidsplasser og samtidig ha formuesskatt. Mange bedriftseiere har flyttet fra Frankrike. Macron sier at det fører til tap av franske arbeidsplasser, og at det ikke hjelper dem som trenger arbeid. I tillegg mister staten skatteinntekter.

Det uavhengige franske forskningsinstituttet Montaigne har i 2007 funnet at utflyttet fransk formue utgjorde 200 milliarder euro. Instituttet har også beregnet at den franske staten taper syv milliarder euro i inntekter, og at de ytterligere går glipp av seks milliarder i tapt skatt på lønnsinntekter og overskudd.

Macron er tydelig i sitt svar til Der Spiegel: Det handler ikke om å hjelpe velstående mennesker, men om at bedriftsøkonomisk suksess er viktig, og det handler om at jobbskapere skal lykkes.

Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron. Kun den avtalte verdsettelsesrabatten på ti prosent er med i statsbudsjettet for 2018. Redusert formuesskattesats eller ytterligere verdsettelsesrabatter er ikke nevnt, selv om regjeringspartiene, Venstre og KrF hadde merknader i skatteforliket fra mai 2016 om at målet deres er å avvikle all formuesskatt på arbeidende kapital.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 25.10.17.