Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Norge og Sveits kan bli de to eneste større europeiske landene som har formuesskatt på permanent basis

Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 26. oktober 2017

Emmanuel Macron har ved flere anledninger annonsert at han vil avskaffe den franske formuesskatten, senest i et stort intervju i Der Spiegel.

Jeg spør: Hvorfor kan ikke norske politikere si det samme om verdiskaping og formuesskatt som Emmanuel Macron?

Macron kobler formuesskatt til verdiskaping og sysselsetting og sier at det ikke er mulig å skape arbeidsplasser og samtidig ha formuesskatt. Mange bedriftseiere har flyttet fra Frankrike. Macron sier at formueskatten fører til tap av franske arbeidsplasser, og at den ikke hjelper dem som trenger arbeid.

I tillegg mister staten skatteinntekter. Det uavhengige franske forskningsinstituttet Montaigne fant at utflyttet fransk formue utgjorde 200 milliarder euro i 2007. Instituttet har også beregnet at den franske staten taper syv milliarder euro i inntekter, og at de ytterligere går glipp av seks milliarder i tapt skatt på lønnsinntekter og overskudd på grunn av formueskatten.

Macron er tydelig i Der Spiegel: Dette handler ikke om å hjelpe velstående mennesker. Det handler om at bedriftsøkonomisk suksess er viktig, og det handler om at jobbskapere skal lykkes.

Norske politikere er ikke i nærheten av å være så tydelige som Macron. I årets statsbudsjett lå kun den avtalte verdsettelsesrabatten på 10 prosent inne. Reduksjon i formuesskattesatsen eller ytterligere verdsettelsesrabatter var ikke nevnt, selv om regjeringspartiene, Venstre og KrF hadde merknader i skatteforliket fra mai 2016 om at målet er å avvikle all formuesskatt på arbeidende kapital.

Før valget var det en diskusjon i avisspaltene om hvem av de norske politikerne som lignet mest på Macron. Norsk næringsliv kan håpe at det blir Erna Solberg. Et lønnsomt næringsliv er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting, både i Norge og i Frankrike.

Macron vil avskaffe den franske formuesskatten, fordi, som han sier: Vi kan ikke skape arbeidsplasser uten private bedriftseiere og gründere. Og han legger til: Staten kan ikke skape arbeidsplasser gjennom vedtak. De sannhetene gjelder i Norge også.

Innlegget er publisert hos Minerva 24.10.17.

Publisert: 19. september 2023
Emmanuel Macron Formuesskatt Frankrike
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo