Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Inflasjon

Publisert: 16. juni 2022

inflasjon

Hva er inflasjon?

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Lav og stabil inflasjon er ikke skadelig. I de fleste vestlige land sikter myndighetene mot å holde inflasjonen på rundt 2 prosent per år.

Høy og variabel inflasjon er derimot uheldig. Det bidrar til tilfeldige omfordelinger ved at verdien av sparekapital og faste inntekter synker i verdi. Høy og variabel inflasjon vanskeliggjør også planlegging av økonomisk aktivitet over tid. Det kan spesielt ramme husholdningenes sparing og bedrifters vilje til å investere.

Høy og variabel inflasjon gjør det dessuten vanskelig for husholdninger og bedrifter å tolke prissignaler, fordi de ikke vet om oppgang i prisene på enkeltvarer og -tjenester skyldes inflasjon eller vareknapphet. Det kan føre til mistilpasninger og lavere vekst over tid.

Årsaker til inflasjon

Hovedårsaken til høy inflasjon er at det av en eller annen grunn er mer kjøpekraft i økonomien enn det er av varer og tjenester, og tilgang på produksjonsressurser. Ubalansen mellom kjøpekraften og tilgangen på varer og tjenester «løses» når prisene går opp, fordi verdien av kjøpekraften da synker. 

For mye kjøpekraft i forhold til tilgangen på varer og tjenester kan typisk oppstå når bruken av penger over statsbudsjettet øker , skattene kuttes mye eller når rentene er lave , samtidig som det er få ledige på arbeidsmarkedet eller det skjer noe som begrenser tilgangen på varer og tjenester. Det oppstår da knapphet på en rekke områder, og særlig på arbeidskraft som kreves for å kunne produsere mer. En slik overskuddskjøpekraft kan sette i gang en vedvarende pris-lønnsspiral dersom det over statsbudsjettet eller gjennom lønnsforhandlinger søkes kompensert for at prisene går opp og verdien av kjøpekraften synker. 

Priser

I en økonomi er det normalt at noen priser går opp mens andre går ned. Det kan skyldes at priser på ulike råvarer varierer over tid, at det er gode eller dårlige avlinger, nye produksjonsmetoder kan innføres og nye produkter kan komme til. Prisoppgang på enkeltprodukter er ikke inflasjon, men endringer i relative priser. Det signaliserer økt knapphet på noen produkter slik at etterspørselen etter dem skal gå ned.

Først når det blir prisøkning på de fleste varer og tjenester og prisstigningen fortsetter over tid, blir det inflasjon. Prisstigninger blir lett vedvarende når en prisoppgang fører til høyere lønnstillegg, som så fører til at det legges på prisene. Smitte fra priser over på lønninger og fra lønninger over på priser er en spiral som sørger for at prisstigningen blir vedvarende og omfatter alle produkter. Når arbeidstakere erfarer at lønnstillegg blir spist opp av høyere inflasjon, fører det lett til krav om enda høyere lønnstillegg, noe som gjør at inflasjonen kan tilta over tid.

Tiltak mot inflasjon

Erfaringsmessig tar det lenger tid å få inflasjonen ned enn opp. Høy inflasjon biter seg fast når alle venter fortsatt vedvarende høy inflasjon og tilstreber å få kompensasjon for at inflasjonen spiser opp kjøpekraften. I slike situasjoner må det ofte strammes kraftig til i den økonomiske politikken med tilhørende betydelig oppgang i arbeidsledigheten, for at inflasjonen skal komme under kotnroll. 

Det heter seg av inflasjonen tar heisen opp, men trappene ned.

I de fleste vestlige land er det sentralbankene som har fått hovedoppgaven med å passe på at inflasjonen ikke blir for lav eller for høy. Sentralbankene skal være fremoverskuende, det vil si reagere med renteendringer i forkant. Hensikten er å hindre at inflasjonen blir særlig høy, og begrense arbeidsledigheten når det er utsikter til lavkonjunktur og lav inflasjon.

En renteøkning gjør at kjøpekraft trekkes inn ved at mer bindes opp til å betale renter på lån, og renteøkninger reduserer husholdninger og bedrifters opptak av nye lån. Inflasjonspress kan også dempes ved å redusere utgiftene over statsbudsjettet eller øke skattene.

Renteendringer kan imidlertid vedtas og gjennomføres svært mye raskere. En renteendring kan også raskt reverseres dersom det viser seg at den økonomiske utviklingen blir annerledes enn antatt.

Teksten er sist oppdatert 16.6.2022.

videre lesning

Støre, Stoltenberg, Wall Street og økonomisk politikk
Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi
Jon Nicolaisen

Inflasjon og finanspolitikk

Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke.
Økonomi
inflasjon
Marius Gustavson

Inflasjonsmålet fungerer ikke

«Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem,» skriver Marius Gustavson hos E24.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi

Kontakt

Steinar Juel Samfunnsøkonom
Jon Nicolaisen TIDLIGERE MEDARBEIDER
Publisert: 16. juni 2022
Inflasjon Penger
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
klima

Klima

Været varierer raskt og mye, mens klimaet er mer stabilt og endres relativt sakte. Å redusere de globale klima-utslippene er ikke enkelt.
ØkonomiKlima og miljø
karbonavgift klima forurensning

Karbonavgift

Karbonavgift er en avgift som pålegges produkter basert på hvilket utslipp av klimagasser de har. Det skaper insentiver for utslippskutt.
AvgifterØkonomiKlima og miljøSkatt og avgifter
veiprising

Veiprising

Veiprising innebærer at man legger en avgift på bruken av veier.
AvgifterØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo