Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
inflasjon
Pengepolitikk

Jeg har ikke tatt til orde for streng inflasjonsstyring

Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.

Steinar Juel

Publisert: 7. mai 2023

Agendas Tiril Rustand Halvorsen og Per Richard Johansen kommenterer 3. mai kronikken jeg hadde i DN 25. april om frontfagsmodellen og pengepolitikk. Min hovedkonklusjon var at «bevisstheten om Norges Banks reaksjonsmønster er en svært viktig del av inflasjonsstyringen. Jo mer partene i arbeidslivet tar hensyn til reaksjonsmønsteret, slik at prinsippene i frontfagsmodellen blir etterlevd, jo lettere blir det å kombinere lav inflasjon, høy sysselsetting og moderat rente.»

Det er vanskelig å se at vi er uenige om frontfagsmodellens betydning. Det vi synes å være uenige om, er at en uavhengig sentralbank med et inflasjonsmål er viktig for å sikre at lønnsdannelsen blir i tråd med frontfagsmodellen.

I Norge har vi erfaringer med hvordan lønns- og prisøkninger kan ende opp i vedvarende høy inflasjon når det som skulle være et nominelt anker, løsner. Jeg beskrev kort hvordan hyppige devalueringer undergravde fast valutakurs som nominelt anker

Det er blitt mer og mer vanlig i den økonomiske politikk å operere med handlingsregler. I Norge har vi inflasjonsmålet og handlingsregelen for bruk av oljepenger. Andre land har mer omfattende handlingsregler i finanspolitikken, i tillegg til inflasjonsmål. Hensikten med slike regler, som regjeringer og parlamenter vedtar og underlegger seg, er å hindre at kortsiktighet skal ødelegge for den mer langsiktige balansen i økonomien.

Inflasjonsmålet virker disiplinerende også overfor andre økonomiske aktører med markedsmakt, og overfor regjeringen og Stortinget. Regjeringen argumenterte mot større pengebruk i statsbudsjettet for 2023 ved å vise til faren for enda høyere rente.

Johansen og Halvorsen mener at pengepolitikken må være fleksibel, og ikke streng. Det er jeg enig i, og jeg har ikke sett noen som tar til orde for streng inflasjonsstyring. Inflasjonsstyringen var relativt streng de første årene, men ble mer fleksibel etter hvert som systemet ble innarbeidet.

Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.

Min kronikk inneholdt en prinsipiell drøfting av samspillet mellom pengepolitikken og frontfagsmodellen og var ikke knyttet til årets lønnsoppgjør. Det er feil at jeg tok til orde for at LO skulle redusere sine lønnskrav. Jeg har heller ikke sagt noe i retning av at lønnstagerne ikke skal få sin del av verdiskapingen.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.5.2023.

Publisert: 5. mai 2023
Pengepolitikk Norges Bank
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo