Neppe en stor feil å holde renten i ro nå
Renteøkningenes effekt på prisveksten er usikker nå. Norges Bank gjør neppe noen stor feil ved å holde styringsrenten uendret denne uken.
Publisert: 3. november 2022
«Hva tror du vil bli historiens dom over pengepolitikken som nå føres i Vesten?»
Jeg fikk spørsmålet av en sentral utenforstående økonom i begynnelsen av perioden 2016-2019, da jeg var medlem av Norges Banks hovedstyre.
Vi var enige om at dommen ville bli negativ. Én ting er å sette renten ned til null og drive omfattende støttekjøp av verdipapirer under en finanskrise. Noe annet er det å fortsette en slik politikk år etter år. Vedvarende lave avkastningskrav kan føre til mange investeringer med lav eller ingen avkastning, som ikke vil tåle mer normal rente. Lav rente over lang tid bidrar også til økt gjeld og høyere formuesverdier. Økonomiens sårbarhet overfor store renteøkninger øker.
Men vil sentralbankene noen gang få behov for å heve rentene mye og raskt? Høy inflasjon er jo noe som gjaldt før og er utenkelig nå, ble det sagt.
Så var det likevel ikke utenkelig.
Etter en lang karriere som økonom har jeg lært at det normale er at noe uforutsett inntreffer.
Rentene er raskt på vei opp i hele den vestlige verden. Denne uken er det ventet nye renteøkninger fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve, Fed) og Norges Bank. Spekulasjonene går på om det blir en ny «trippel» økning fra Fed (0,75 prosentpoeng) og en ny «dobbel» fra Norges Bank.
I Norges Banks pengepolitiske rapport fra slutten av september ble det signalisert et lavere tempo i renteøkningene fremover enn hva som har vært tilfellet ved de siste tre rentemøtene. Høyere inflasjon enn ventet i september har fått flere analytikere til å tro at det likevel kommer en ny renteøkning på 0,5 prosentpoeng.
I USA har man mye av den samme diskusjonen som i Norge: Går sentralbanken for raskt frem? Ifølge Financial Times gjennomfører Fed nå den raskeste renteoppgangen i bankens 109-årige historie. Her i landet gjennomfører Norges Bank den raskeste renteøkningen vi har hatt i løpet av vel 20 år med inflasjonsstyring.
Raske rentehevninger etter en lang periode med svært lave renter utgjør en risiko. Det er høyst uklart om sentralbankene i tilstrekkelig grad makter å ta hensyn til økonomienes økte sårbarhet for renteøkninger. I USA har husholdningene etter finanskrisen redusert sin gjeld, men priser på boliger og verdipapirer er drevet sterkt opp av de lave rentene. Fremvoksende økonomier og fattige land med høyere gjeld i dollar er mer sårbare overfor høyere amerikanske renter og tilhørende sterkere dollar. Stor offentlig gjeld utgjør en viktig sårbarhet for flere land i eurosonen.
I Norge er det i første rekke husholdningene som er sårbare. Gjelden er svært høy, nesten alle har flytende rente, og boligprisene er drevet høyt opp.
Det er få land hvor renteøkninger slår så raskt og kraftig inn i husholdningenes budsjetter som i Norge. I tillegg synes lønningene å reagere langsommere på den høye inflasjonen. Det betyr at realinntektene reduseres. Til sammenligning har lønnsveksten i USA økt mye og er i flere delstater på mer enn ti prosent. Forbrukertilliten i Norge har falt til et rekordlavt nivå, lavere enn på slutten av 1992 da målingene startet. Vi hadde da fortsatt bankkrise her i landet.
Bunnoteringen i folks tro på egen økonomi er et varsko som bør vektlegges.
Et mantra for Norges Bank er å være fremoverskuende i rentesettingen. Det betyr at renten skal settes ut fra hvordan økonomien antas å bli fremover, ikke ut fra det siste inflasjonstallet.
Det tar tid før renteendringer får full virkning på økonomien. Det tar ekstra lang tid før renteøkninger kan ventes å gi klare effekter på inflasjonen, særlig når kronen ikke styrkes.
Et annet mantra for Norges Bank er normalt å gå gradvis frem. Da renten ble hevet i 2018 og 2019, het det i vurderingene fra hovedstyret (som da var rentekomiteen): «Usikkerhet om virkningene av en høyere rente taler for å gå varsomt frem.» En slik setning finner en ikke i vurderingene til den pengepolitiske komiteen nå.
Frykten for at inflasjonen skal feste seg på et høyt nivå fremstår som det dominerende. Ifølge Norges Banks pengepolitiske strategi kan det i slike situasjoner « … være riktig å reagere kraftigere i rentesettingen enn vanlig».
Usikkerheten om virkningen av høyere rente er imidlertid ikke borte. Den har trolig økt, fordi rentene har vært lave så lenge. Etter kraftige renteøkninger over kort tid bør usikkerheten om virkningene nå tillegges mer vekt. Det taler for at banken bør gå varsommere frem.
Det vil være liten risiko for å gjøre noen stor feil, dersom banken nå lot være å heve renten og vurderte situasjonen på ny når den har en ny pengepolitisk rapport med nye gjennomarbeidede vurderinger i desember.
Strategien fra den siste pengepolitiske rapporten tilsier at renten heves, men banken bør nå gå varsommere frem.
Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 1. november 2022.
Relatert
Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
