Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
penger inflasjon
Økonomisk politikk

Opp som en løve, ned som en skinnfell

Marcus Hagedorns massive, faglige angrep på økonomkolleger koker ned til nesten ingenting: Han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned.

Steinar Juel

Publisert: 9. februar 2023

Etter et massivt angrep på en rekke økonomer etter deres deltagelse i NRKs Debatten 19. januar har professor Marcus Hagedorn ved Universitetet i Oslo et innlegg i DN 6. februar der han forsøker å forklare sitt syn på inflasjon. Hagedorn mente at alle økonomene som deltok i Debatten, tok feil, at de ikke hadde fulgt med i ny forskning. 

Hagedorns oppklaringsinnlegg inneholder imidlertid lite nytt.

Hagedorns syn kan oppsummeres i følgende:

  • Inflasjonen nå skyldes en kombinasjon av importerte priser og høy etterspørsel fra forbrukerne i Norge.
  • Det innenlandske inflasjonspresset kommer ikke primært fra lønnsdannelsen, men ved at bedrifter benytter anledningen til å bedre sin inntjening ved å øke prisene litt ekstra. Det blir mulig når konkurrerende bedrifter øker prisene, for eksempel på grunn av høyere råvarepriser, og når forbrukerne har mye kjøpekraft.

Om en etterspørselsdrevet inflasjonsspiral starter med at prisene øker først, deretter lønningene, eller omvendt, eller en kombinasjon, er knekkende likegyldig for hvilke politikktiltak som bør settes inn for å få ned inflasjonen. Etterspørselsveksten må dempes, og Norges Bank har et hovedansvar i slike situasjoner.

Det er heller ingen ny viten at bedrifter kan komme til å legge på prisene litt ekstra, og dermed bidra til å skape en pris-lønns-prisspiral. Usikkerhet om kostnadsutviklingen fremover og et uoversiktlig prisbilde kan bidra til det. Derfor er det viktig at inflasjonen ikke fester seg. 

Høy inflasjon vil på denne måten kunne bidra til enda høyere inflasjon.

Hagedorn synes å være enig med de fleste andre økonomer i at høy etterspørsel bidrar til inflasjon. Hans kritikk synes å koke ned til at han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned. Hagedorns massive faglige angrep koker da ned til nesten ingen ting.

Hagedorn synes å undervurdere den effekten som stor knapphet på arbeidskraft kan ha på lønninger. Lønnsveksten fastsettes ikke sentralt gjennom frontfagsmodellen. Om lag tre fjerdedeler av lønnsveksten i privat sektor avgjøres i lokale forhandlinger og av ulike personlig tillegg.

I de sentrale oppgjørene settes det en samlet ramme som man også lokalt skal prøve å holde seg innenfor. I fjor ble rammen satt til 3,7 prosent. De siste tallene fra SSB viser en vekst i gjennomsnittlige månedslønninger på 4,6 prosent. I private og offentlige eide foretak var veksten hele 5,1 prosent.

Hagedorn utelater produktivitetsveksten når han beskriver lønnsvekstens betydning for inflasjonen. Produktivitetsveksten falt overraskende i fjor og synes å ha vært om lag null. For de fleste bedrifter var det da ikke realøkonomisk grunnlag for noen lønnsvekst. 

Hele lønnsveksten ble en kostnadsøkning som kan bli veltet over i produktprisene.

Unntaket er bedrifter som har nytt godt av sterk oppgang i sine produktpriser, som bedrifter knyttet til energiproduksjon og noen andre produktgrupper.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 7.2.2023.

Publisert: 9. februar 2023
Finanspolitikk Inflasjon Pengepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Moene og Smith

Moene har gode poenger når han forsvarer markedet mot monopolisering og privilegier.
LiberalismeØkonomiske systemer
buss
Henrik Lerstøl Bjørøen

Gratis kollektiv­transport, men til hvilken pris?

Hvem må ta kon­sek­vensene av til­tak som ikke fungerer?
Offentlige utgifterØkonomi og velferd
handel
Lars Kolbeinstveit

Marked og valgfrihet fremmer tillit

Venstresidens syn på velferd bidrar til maktkonsentrasjon. Målet om økt tillit kan ikke oppnås uten valgfrihet. 
Private i velferdenHandelØkonomiske systemer
tromsø
Mats KirkebirkelandSkjalg Stokke Hougen

Sløses det for mye i Tromsø kommune?

Tromsø er en av mange norske kommuner som har slitt med sløsing av skattepenger. Hva kan kommunen gjøre bedre?
Økonomisk politikkPolitikk og samfunnOffentlige utgifter
Aslak Versto Storsletten

Sløsing i offentlig sektor i Trondheim

Hva er egentlig sløsing? Sløses det mye i offentlig sektor? Hvordan kan vi forhindre og redusere sløsing?
Offentlige utgifter
Skjalg Stokke Hougen

Sammenslåtte kommuner fungerer bedre, Nordlund

Norske «nykommuner» er langt bedre enn sitt rykte.
Institusjoner og forvaltningReformer

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo