Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
penger inflasjon
Økonomisk politikk

Opp som en løve, ned som en skinnfell

Marcus Hagedorns massive, faglige angrep på økonomkolleger koker ned til nesten ingenting: Han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned.

Steinar Juel

Publisert: 9. februar 2023

Etter et massivt angrep på en rekke økonomer etter deres deltagelse i NRKs Debatten 19. januar har professor Marcus Hagedorn ved Universitetet i Oslo et innlegg i DN 6. februar der han forsøker å forklare sitt syn på inflasjon. Hagedorn mente at alle økonomene som deltok i Debatten, tok feil, at de ikke hadde fulgt med i ny forskning. 

Hagedorns oppklaringsinnlegg inneholder imidlertid lite nytt.

Hagedorns syn kan oppsummeres i følgende:

  • Inflasjonen nå skyldes en kombinasjon av importerte priser og høy etterspørsel fra forbrukerne i Norge.
  • Det innenlandske inflasjonspresset kommer ikke primært fra lønnsdannelsen, men ved at bedrifter benytter anledningen til å bedre sin inntjening ved å øke prisene litt ekstra. Det blir mulig når konkurrerende bedrifter øker prisene, for eksempel på grunn av høyere råvarepriser, og når forbrukerne har mye kjøpekraft.

Om en etterspørselsdrevet inflasjonsspiral starter med at prisene øker først, deretter lønningene, eller omvendt, eller en kombinasjon, er knekkende likegyldig for hvilke politikktiltak som bør settes inn for å få ned inflasjonen. Etterspørselsveksten må dempes, og Norges Bank har et hovedansvar i slike situasjoner.

Det er heller ingen ny viten at bedrifter kan komme til å legge på prisene litt ekstra, og dermed bidra til å skape en pris-lønns-prisspiral. Usikkerhet om kostnadsutviklingen fremover og et uoversiktlig prisbilde kan bidra til det. Derfor er det viktig at inflasjonen ikke fester seg. 

Høy inflasjon vil på denne måten kunne bidra til enda høyere inflasjon.

Hagedorn synes å være enig med de fleste andre økonomer i at høy etterspørsel bidrar til inflasjon. Hans kritikk synes å koke ned til at han mener det legges for stor vekt på å få inflasjonen ned. Hagedorns massive faglige angrep koker da ned til nesten ingen ting.

Hagedorn synes å undervurdere den effekten som stor knapphet på arbeidskraft kan ha på lønninger. Lønnsveksten fastsettes ikke sentralt gjennom frontfagsmodellen. Om lag tre fjerdedeler av lønnsveksten i privat sektor avgjøres i lokale forhandlinger og av ulike personlig tillegg.

I de sentrale oppgjørene settes det en samlet ramme som man også lokalt skal prøve å holde seg innenfor. I fjor ble rammen satt til 3,7 prosent. De siste tallene fra SSB viser en vekst i gjennomsnittlige månedslønninger på 4,6 prosent. I private og offentlige eide foretak var veksten hele 5,1 prosent.

Hagedorn utelater produktivitetsveksten når han beskriver lønnsvekstens betydning for inflasjonen. Produktivitetsveksten falt overraskende i fjor og synes å ha vært om lag null. For de fleste bedrifter var det da ikke realøkonomisk grunnlag for noen lønnsvekst. 

Hele lønnsveksten ble en kostnadsøkning som kan bli veltet over i produktprisene.

Unntaket er bedrifter som har nytt godt av sterk oppgang i sine produktpriser, som bedrifter knyttet til energiproduksjon og noen andre produktgrupper.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 7.2.2023.

Publisert: 9. februar 2023
Finanspolitikk Inflasjon Pengepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune

Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi
Oslo kommune
Mats Kirkebirkeland

Offentlig sløsing må tas seriøst

Jeg trekker frem mer enn 50 eksempler på sløsing i Oslo kommune. Finansbyrådens svar er nedslående.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Er det styringsproblemer på systemnivå i Oslo? Omfanget av sløsing og svikt tyder på det.

Oslo kommune forvalter store inntekter på vegne skattebetalerne. Hva kan de gjøre bedre?
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo