Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Steinar Juel

Publisert: 29. september 2022

I et debattinnlegg i Aftenposten 21. september spør Statistisk sentralbyrå-økonomene Thomas von Brasch og Pål Sletten om hva som er det overordnede målet for pengepolitikken. De gjengir formuleringer fra sentralbankloven om bankens oppgaver og viser til mandatet for pengepolitikk gitt av Finansdepartementet. 

De mener en riktig forståelse av loven og dens forarbeider må være at lav inflasjon, stabil produksjon og høy sysselsetting må sidestilles som mål i pengepolitikken. Jeg var medlem av Norges Banks hovedstyre da den nye loven ble utredet og vedtatt, og da nytt pengepolitisk mandat ble gitt.

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Loven angir at formålet med Norges Banks virksomhet er «å opprettholde» en stabil pengeverdi og «fremme» finansiell stabilitet. Videre heter det at banken «skal bidra til» høy og stabil produksjon og sysselsetting. «Å opprettholde» er en sterkere oppdragsformulering enn «fremme» og «bidra til». Stabil pengeverdi (lav inflasjon) fremstår som bankens hovedoppgave. 

Ansvaret for å fremme finansiell stabilitet deles med Finanstilsynet og regjeringen, mens stabil produksjon og sysselsetting er politikkmål som i hovedsak hviler på regjeringen og Stortinget. De har et stort antall virkemidler til disposisjon.

Norges Bank har i hovedsak bare ett virkemiddel, renten. Den virker generelt og bredt. Som alle økonomer har lært, er det vanskelig å ha flere likestilte mål når man bare har ett virkemiddel.

Lav inflasjon er nødvendig for over tid å oppnå stabil produksjon og høy sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken foretas det en avveining mellom risikoen for at høy inflasjon skal feste seg, faren for at en økning i arbeidsledigheten skal feste seg, og risikoen for å utløse finansiell ustabilitet. I praksis har Norges Bank lagt stor vekt på «å bidra til» stabil produksjon og høy sysselsetting også på kortere sikt.

Innlegget er publisert i Aftenposten 27.9.2022.

Publisert: 29. september 2022
Pengepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo