Økonomisk politikk

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Steinar Juel

Publisert: 29. september 2022

I et debattinnlegg i Aftenposten 21. september spør Statistisk sentralbyrå-økonomene Thomas von Brasch og Pål Sletten om hva som er det overordnede målet for pengepolitikken. De gjengir formuleringer fra sentralbankloven om bankens oppgaver og viser til mandatet for pengepolitikk gitt av Finansdepartementet. 

De mener en riktig forståelse av loven og dens forarbeider må være at lav inflasjon, stabil produksjon og høy sysselsetting må sidestilles som mål i pengepolitikken. Jeg var medlem av Norges Banks hovedstyre da den nye loven ble utredet og vedtatt, og da nytt pengepolitisk mandat ble gitt.

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Loven angir at formålet med Norges Banks virksomhet er «å opprettholde» en stabil pengeverdi og «fremme» finansiell stabilitet. Videre heter det at banken «skal bidra til» høy og stabil produksjon og sysselsetting. «Å opprettholde» er en sterkere oppdragsformulering enn «fremme» og «bidra til». Stabil pengeverdi (lav inflasjon) fremstår som bankens hovedoppgave. 

Ansvaret for å fremme finansiell stabilitet deles med Finanstilsynet og regjeringen, mens stabil produksjon og sysselsetting er politikkmål som i hovedsak hviler på regjeringen og Stortinget. De har et stort antall virkemidler til disposisjon.

Norges Bank har i hovedsak bare ett virkemiddel, renten. Den virker generelt og bredt. Som alle økonomer har lært, er det vanskelig å ha flere likestilte mål når man bare har ett virkemiddel.

Lav inflasjon er nødvendig for over tid å oppnå stabil produksjon og høy sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken foretas det en avveining mellom risikoen for at høy inflasjon skal feste seg, faren for at en økning i arbeidsledigheten skal feste seg, og risikoen for å utløse finansiell ustabilitet. I praksis har Norges Bank lagt stor vekt på «å bidra til» stabil produksjon og høy sysselsetting også på kortere sikt.

Innlegget er publisert i Aftenposten 27.9.2022.

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Ekstremister må ikke inviteres inn i debatten

De radikale klimaaktivistene har lykkes med sin strategi, og har fått komme til orde med et budskap som er langt over streken fra hva som er konstruktivt for en offentlig debatt. Hvor langt skal vi la dem gå før dette blir for mye?

TerrorismeDemokrati og rettigheterKlima og miljø

Aslak Versto Storsletten

Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet

Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Steinar Juel

Farlig tunnelsyn i skattedebatten

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter

Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsdebatt på høyresiden

Hvis opposisjonen ikke makter å diskutere bedre, risikerer vi at Høyre i posisjon vil måtte fremme ugjennomtenkte kutt.

VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting

Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.

Demokrati og rettigheterSkolepolitikkYtringsfrihet

Lars Peder Nordbakken

Da USA brøt med seg selv

USAs posisjon som den frie verdens leder er usikker. Da er det desto mer å lære av Roosevelts internasjonale prosjekt.

InternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunnUSA