Neppe stabil, lav inflasjon og lave renter igjen snarlig
Mye tilsier at vi vil oppleve høyere og mer variabel inflasjon fremover enn vi har gjort de siste 30 årene.
Publisert: 15. juni 2023
Økonomiske prognoser pleier å vise at økonomien vender tilbake igjen til om lag der den var før et eller annet sjokk inntraff. Slik er det også nå. De fleste prognosene viser at inflasjonen igjen kommer ned til om lag to prosent om to-tre år, og at rentene settes ned til om lag det samme.
Vi økonomer greier sjelden, eller tør ikke, å prognostisere varige endringer, at en ny normal er i ferd med å etableres. Som mennesker har vi alle en tendens til å regne med at ting blir som de har vært.
Mye peker i retning av at det ikke blir slik nå.
Hva blir det normale fremover? Det var et viktig tema da et internasjonalt økonomnettverk jeg er med i møttes i Torino i Italia i forrige uke. De fleste av deltagerne tok helt feil da de første tegnene til finanskrisen kom til syne i 2007. Situasjonen vil komme til å roe seg raskt ned, var vurderingene.
Det var helt feil.
I fjor ventet de fleste at inflasjonen ville komme raskt ned, at styringsrenten i USA ville nå en topp i 2023 på tre prosent, og at rentene i eurosonen ville stige langsomt til 1,25 prosent i 2024. I begge økonomiene er styringsrenten blitt svært mye høyere.
I svært mange land er de politiske myndighetenes evne og vilje til å prioritere noe ned, for å gi plass til høyere utgifter til klimatiltak og forsvar, redusert. Prioriteringene overlates da til inflasjon og høyere rente.
Deglobalisering innebærer at det vil gjennomføres investeringer som ikke bidrar til økt produksjon eller høyere produktivitet. Produksjonen skal bare flyttes til andre steder. Produksjonskostnadene vil øke, og handelsgevinster reverseres.
Dette er endringer som vil trekke produktiviteten ned. Det samme gjelder en mer aktivistisk industripolitikk med tilhørende store subsidier for å forsøke å få ulønnsomme prosjekter lønnsomme.
Stagnasjon eller fall i produktiviteten betyr at det ikke blir rom for reallønnsøkninger. Er vi forberedt på dette, eller vil det bli mer strid om å fordele den eksisterende verdiskapingen?
Når krybben er tom, bites hestene.
På toppen kommer et sug etter pleie- og helsepersonell for å kunne håndtere en kraftig eldrebølge.
Det er vanskelig å se at vi i løpet av et par-tre år vil vende tilbake til stabil, lav inflasjon og lave renter. Større svingninger og overraskelser må påregnes.
Det vil hjelpe mye hvis regjeringer og parlamenter var flinkere til å prioritere noe ned, når noe annet må prioriteres opp. Med økende polarisering og populisme er jeg ikke særlig optimistisk. Selv om innslaget av polarisering og populisme er mindre i Norge enn i svært mange andre land, er evnen til å prioritere ikke særlig fremtredende.
Mer enn på lenge trenger vi politiske ledere som er ærlige, som forteller oss at vi fremover ikke kan regne med reallønnsøkninger. Reallønningene vil til og med kunne gå noe ned.
Dempede forventninger er normalt konfliktdempende, og kan dermed også være inflasjonsdempende.
Innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 14.6.2023.
Relatert
Flere må utfordre bistandslauget
Bistandsorganisasjonene tier når det teller
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
